Hyperskog
Jeg gikk inn i skogen i dag også, under grantrærne, over mosen. Det var mens høstettermiddagslyset var på og mellom grantrærne og mosen var lyset så konkret, som om det besto av partikler.
Mosen var sterkt grønn etter alt regnet. Skogen var blitt hyper. Det å være i skogen var som å være i en film (det er det vi griper til når noe kjennes ekstra virkelig: Det var som å være i en film). Skogen der jeg gikk i ettermiddag under grantrærne, over mosen, var som en eventyrfilm.
Mosen var sterkt grønn etter alt regnet. Skogen var blitt hyper. Det å være i skogen var som å være i en film (det er det vi griper til når noe kjennes ekstra virkelig: Det var som å være i en film). Skogen der jeg gikk i ettermiddag under grantrærne, over mosen, var som en eventyrfilm.
innlegg av fr.martinsen på
21:07
3 Kommentarer:
Naturen imiterer kunsten; så virkelig at det er som en fiksjon? Interessant tanke.
Slik jeg har sett mange beskrivelser av 11.09 også, det så ut som på film. Men da var det jo fordi virkeligheten var uvirkelig? Men du har jo rett, når virkeligheten blir veldig virkelig, tyr vil til den samme metaforen, som på film. Er vi innerst inne redd for det sterke, det intehnse, redd for at virkeligheten skal bli for lik en klisje, og velger dermed filmmetaforen som en beskyttelse?
Ja, eller om ikke beskyttelse, kanskje vi ikke klarer tenke utenom at det sterke vi ser og opplever, det har vi ikke noe nært språk til.
Vi kan være redd for å falle i klisjéen eller vi har bare ikke opplevd akkurat den grønnfargen, akkurat den merkelige følelsen i skogen, akkurat det bruddet, akkurat den døden.
Vi er ikke vant til å snakke om grønnheten og døden, jeg vet ikke hvorfor akkurat filmen ligger så nært til hånds, vi har ikke ord og filmen byr oss språk.
Når eg går i skogen og opplever grønnfarga så irr-grønn som en skogbunn i blant kan være, belysninga som ord bare ødelegger, trærnes majestetiske fremtoninger, de uendelige små naturdetaljer som krydrer det hele, da siger noe trolskt inn over meg. Min verden blir en annen for en stakket stund.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden