Ah, for et måltid

Akkurat tilbake fra middag, her er klokka kvart over ett om natta, 7 om morran hos dere. Vi hadde bordreservasjon til halv elve, det er uvant sent for meg å gå og spise, men fy faen for et måltid.


Jeg har spist på Balthazar før og skal gjøre det igjen denne ferien. Det er et sted med klassisk fransk utseende, høyt under taket, en haug av hyggelige kelnere som passer på men som ikke maser, musikken er passe lav - den er bakgrunnsmusikk, det går an å fokusere på den hvis man vil, ellers blir den med i sorlet, folks snakk er passe temperert, man hører et stadig surr, men ens egne stemmer ligger godt oppå og flyter, det er ikke nødvendig å anstrenge seg for å høre hva vi snakker om, alle kan bruke innestemme, noen har jobbet med akustikken.

Jeg spiste to tjukke lamme-entrecoter som lå oppå et tynt lag med tett, søt sjy med rosmarin og så poteter som er gratinerte i en liten form, men det er lite fløte mellom, mest tettpakkede poteter med litt hvitløk, ah det smakte så mye. Jeg ser jeg beveger meg over i dramatisk presens inne i forrige setning, det var akkurat så godt det var.

Det var hele greia, alt smakte så mye, middagen, pavlovaen etterpå med bær, hvert enkelt smakte mye bringebær, mye jordbær. Kaffen smakte mye kaffe, vinen smakte godt fransk og grappaen var lysebrun.

Nå blir det anderledes hvis det skulle skje at du går og spiser her etter å ha lest mine begeistrede ord, det er farlig med forventninger hvis de blir latterlig høye. Vi gikk forbi her forrige gang i New York og sa: Her ser det hyggelig ut, la oss gå inn.

Nå er det sent New York-vist, jeg er brisen på bordeaux og grappa og skal til sengs. I morgen, min tid, skal jeg lese korrektur på disse ordene og også prøve å bestille bord til julaften.

Her kan du se menyene og hvor restauranten er i byen.
En annen sak, 1300 kr for to med driks for en kveld med god mat og vin og dessert og en skarp en, det er ikke verst.