Sylfest og meg

Den ene tilfeldigheten tok den andre og så satt jeg ved et respatexbord og spiste marsipankake med Sylfest Lomheim.

Sylfest, sa jeg, kan ikke du bare bestemme at det skal hete noe annet enn lokasjonsbaserte tjenester, det er ikke til å forstå det ordet?

Jo, det kan jeg godt, sa Sylfest, hva vil du ha?

Jeg foreslo stedsbaserte tjenester for en stund siden, men teknogutta ville ikke ha det, det var ikke presist nok. Lokasjonen kan visst forandre seg kontinuerlig, var trøbbelet. Vi kom frem til posisjon, det forstår vi fra skipsfart, et skips posisjon, stadig i endring, som meg fra bar til bar oppdaterende på Foursquare. Hva tror du?

Skit i presist, sa Sylfest, som snakka bokmål for anledningen, ordet må fungere, sted er et forståelig begrep.

Men da vi var kommet lengre ned i kaka begynte Sylfest å trekke seg. Ikke bare slutta jeg som leder i Språkrådet i dag men det ene med det andre og det er kanskje bedre at du spør Jan Omdahl. Han skriv i avisa og har ordet i sin makt og det gjelder å få nyskapningen spredt. Ok, sa jeg, jeg skal si fra.