tirsdag, januar 19, 2010

Kate McGarrigle er død

skriver søsteren Anna på familiens blogg i dag, forrige post er fra Kate McGarrigles siste forestilling i London 9. desember.


På fotografiet over ser du Kate til venstre og Anna til høyre.
Kate McGarrigle er en av søstrene Kate&Anna McGarrigle som skrev sangen Complainte pour Ste Catherine,
det må være soundtrack for denne posten.

Marie Bergman gjorde den sangen kjent her i Norge i versjonen
Ingen kommer undan politiken. Den må være soundtrack nr. 2 denne kvelden, faen det gjorde godt med et gjenhør med sangen i kveld, teksten er her og selv om teksten kanskje ser vel ømt på det
å leve som en man, så gir man vel fortsatt
inte fan i politiken för att man är konventionell?

Jeg skrev om henne såvidt det var her i 2005, hun er også morra til, Martha og Rufus Wrainwright.




















Hun døde av kreft 63 år gammel skriver Svenska Dagbladet i dag.
BBCs artikkel og Guardians.


Fra venstre Martha Wainwright, Joan Baez, Emmylou Harris,
Kate McGarrigle, Anna McGarrigle, bak Bruce Cockburn og Rufus Wainwright.

6 Kommentarer:

OpenID livetleker sa ...

Marie Bergman og Ingen kommer undan politiken. Hjelpes, det er lenge siden. Jeg elsket det albumet, - og vinylen står ennå borte i hylla, men jeg har ikke lenger noe så spille den på. Marie Bergman og Trille. Snufs! Det var tider, det.

20 januar, 2010 20:19  
Blogger fr.martinsen sa ...

Men hørte du på YouTube-klippet med Marie Bergman da? Jeg syns det var trøkk i det. Trille kan jeg huske jeg holdt på armlengs avstand.

22 januar, 2010 01:31  
Anonymous idaho sa ...

Fine damen. Og fine barna. Og til tross for udugelighet som ektemann og far, fine eksen også. Loudon Wainright III er den eneste i familien jeg har vært på konsert med. Nå har jeg hørt originalen til Ingen kommer undan politiken flere ganger den siste uken. Og jeg skulle jo ønske at jeg syns den var bedre Enn Bergmans egentlig, det hadde liksom gjort seg bedre akkurat nå. Men altså, Marie Bergman sin er så fantastisk fin!

Inte gir man fan i politiken, fast man er trött varenda kveld.

23 januar, 2010 17:59  
Anonymous idaho sa ...

Ups, det er faktisk sånn det går:
inte ger man fan i polemiken
fast man är trött varenda kväll.

Funker det også. Selv om jeg ikke skjønner helt hva hun mener...

23 januar, 2010 18:08  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg er ikke så begeistret for barna Martha og Rufus Wrainwright, som jeg har hørt, har ikke faren Loudon. Hva var galt med ham som far?

Marie Bergman sin versjon er fin, særlig i denne konsertversjonen, den er ikke så søt og lett som jeg husker originalen som, adskillig mer energisk.

Nei, hva mener hun, man ger vel inte fan i politiken og heller ikke diskusjonen om den? Selv om man altså skulle være trøtt etter en lang dag på fabriken? Eller for egen del etter en hyggelig kultur, prate og vin-dag.

24 januar, 2010 02:02  
Anonymous idaho sa ...

Det var vel det klassiske, at han stakk av og ikke var der, tror jeg. Begge barna har skrevet sanger om det. Og han også. Veldig mye personlig utlevering i den familien.

25 januar, 2010 19:03  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start