Med lenke, med lenke
Dagbladet skriver om den svenske journalisten Monica Antonsson som er anmeldt av "Mia" for å ha kommet med opplysninger som kan avsløre identiteten hennes. "Mia" lever i skjul i USA og har skrevet to bøker sammen med Liza Marklund om vold i det ekteskapet hun var i. Monica Antonsson kommer med en bok i morgen der hun skriver at deler av boken er bløff, skriver Svenska Dagbladet.
Hvorom alting er, her er Monica Antonssons blogg,
hun har lagt ut dokumenter og sitt syn.
Dagens Nyheter trenger også lenken.
Hvorom alting er, her er Monica Antonssons blogg,
hun har lagt ut dokumenter og sitt syn.
Dagens Nyheter trenger også lenken.
innlegg av fr.martinsen på
23:24
14 Kommentarer:
Ventet vel at du skulle skrive om dette. Jeg har sittet mye av kvelden og lest på bloggen til Monica Antonsson og litt her og der.
Denne konflikten har jeg ikke fått med meg før, men her var det mye stoff!
Jeg leste Gömda for mange år siden, Asyl først i sommer. Nå må jeg vel få med meg denne "Sanningen" også.
Si litt mer hvis du vil, jeg orket ikke sette meg ordentlig inn i det i går, jeg skumleste litt.
Ser hun har lagt ut bilde på bloggen av noen slektninger av "Mia" og sier at det må være deres sak om de stiller opp, hun virket rettshaversk i den saken, og at hun ikke har symptati for den kvinnen som lever på skjult adresse.
Og så kommer det frem motstridende ting i den ene artikkelen. Nåja, fyll gjerne ut.
Jeg leste en av disse bøkene i en Liza Marklund-periode og ble skuffet over den husker jeg, jeg syns ikke den presenterte seg godt nok i starten, jeg trodde jeg leste en Marklund-bok.
Takk for lenken, men jeg skulle ønske jeg aldri hadde klikket på den. Ikke har jeg lest boken (- men jeg hørte og leste jo om den da den kom), og ikke kjente jeg konflikten. Nå har jeg lest og lest og lest og lest. Måtte kopiere opp noen av avisfaksimilene for å få forstørret dem opp, og så leste jeg mer. For en sak! Veldig privat og intim og ekkel, egentlig. Det ekle består i at jeg kjente jeg begynte å ta parti, og det er ikke bra når man er inne på bloggen til den ene parten.
Takk likevel!
Her er et godt svar fra Liza Marklund
Du hellige jul. Man får jo ikke bakt småkaker for alt man må lese om dette. Virkelig snacksy sak.
Her var det mye bra (video fra TV 4 i morges)
Takk for tv-lenka. Det er sannelig ikke helt godt å se hvor sannheten ligger. Noen av påstandene til Monica Antonsson kan jo også leve godt ved siden av det Liza Marklund sier. Jeg har fortsatt ikke gått helt inn i saken, jeg er interessert men vegrer meg, jeg har egentlig ikke lyst å bruke timer på det.
Har läst samtliga böcker och funnit dessa välskrivna. Men jag har hela tiden antagit att det mesta som skrivits i bok ett stämt eftersom följande står att läsa på försättsbladet.
"Detta är en sann historia. Den finns bekräftad i hundratals dokument hos svenska och utländska myndigheter, såsom domar i tingsrätt, hovrätt, länsrätt och kammarrätt, akter hos socialtjänsten i ett flertal kommuner, polisrapporter, journaler på medicinska och kirurgiska kliniker, rättspsykiatriska undersökningar, akter hos Statens invandrarverk, flera försäkringsbolag samt en rad svenska och utländska advokater, regeringsbeslut och dödsattester. Vissa namn och detaljer i berättelse är ändrade för att skydda de gömda människornas identitet."
Men i boken skrivs det att Mias förföljare begått folkmord, min tolkning, då han mördade flyktingar i Libanon. Han blev alltså utpekad som krigsförbrytare alternativt ansvarig för folkmord. Och detta har jag skrivit till alla journalister som intervjuat Liza/Mia för att få reda på om detta var sant.
Om det är sant bör han åtalas för detta. Men är det osant borde duon verkligen backa och säga att den uppgiften är osann och vi beklagar att den kom med i boken. Annars upplever jag det i alla fall som om han förtalats.
Kommer med spänning att läsa boken.
God jul på er alla och julefrid åt alla!
Hei, Mikael.
Det du siterer fra försättsbladet sier at Liza Marklund stiller seg bak de faktiske beskrivelsene i boka. Men samtidig står det at det er en roman?
I intervjuet i Expressen sier hun dette,
"Gömda" lanserades som "den sanna berättelsen" men Liza Marklund säger att hon har förklarat att boken är en dokumentär roman - berättad ur offrets perspektiv.
- Monica Antonsson har granskat min roman under lupp som om det vore en journalistisk artikel, men jag har aldrig påstått att varenda detalj stämmer. Vi har till exempel medvetet förändrat Maria Erikssons bakgrund för att inte identifiera henne.
Men berättelsens grundpelare stämmer, förklarar hon.
- Det här Maria Erikssons subjektiva bild av sanningen. Jag har inte kontrollerat allt hon sa, men jag kom aldrig någonsin på henne med en lögn.
Får du svar fra de journalistene du har tatt kontakt med?
God jul til deg også.
Liza Marklund skrev i 1992 artikler i avisen Expressen om en stiftelse som gjemte forfulgte kvinner. Marklund skrev at stiftelsen var en bløff og at hovedpersonens eneste motiver var å tjene penger på utsatte kvinners ulykke. Granskningen som ble gjort viste at det ikke var noe hold i historien. Liza Marklund skrev uansett boken «Paradiset» med samme materiell som artiklene bygget på, men omformet som fiction. Slik kunne hun gjemme seg som forfatter, og ikke måtte svare på spørsmål om sannhet eller dokumentasjon. Men etter de famøse artiklene i Expressen må man, akkurat som Ann Heberlein i Svenska Dagbladet 18.03.2008, spørre seg om ikke dette er både uetisk og et direkte overgrep mot den som Marklund selv tidligere har pekt ut som en bedrager?
OG NÅ endelig har noen spurt seg selv om det finnes noen dokumentasjon om "På flukt" Og "aldri mer fri" - og finner noe helt annet enn det som er skrevet! Og Liza Marklund avviser saken, enda hun alltid hevdet at hun har så mye dokumentasjon! Hennes medeier i Piratforlaget, herr Guillou sa 23 des i Expressen at forlaget muligens burte gjort som i Hollywood og skrevet "based on a tru story". Journalister og sannheten?
Mer enn å spørre om Antonsson har rett, spør hvorfor ikke media svarer?
Det virker som en komplisert historie å gripe tak i, antakelig svært arbeidskrevende.
Jeg fant Ann Eberleins artikkel som du referer til. I en av bloggene som er twinglet under den ligger sakspapirer fra retten.
Ann Eberlein er forsker i etikk ved Lund og skriver bl.a
Elisabeth Hermons berättelse är otrolig på många sätt. Hennes livshistoria, kantad av hot, våld och svek är inte helt lätt att svälja. Enligt uppgift har Hermon levt under hot sedan 1988, men varken hon eller läsaren förstår varför. Bokens detaljrikedom i dialog och känslor gällande händelser som ligger tjugo år tillbaka i tiden får mig ibland att undra om boken är dokumentär eller fiktion. Det vore lätt att avfärda Elisabeth Hermon som mytoman med paranoida drag. Varför skulle någon tro på henne? Vilken trovärdighet har en psykiskt sjuk kvinna (Hermon lider enligt egen uppgift av posttraumatiskt stressyndrom efter en brutal våldtäkt) med flera konkurser bakom sig, i jämförelse med Liza Marklund, framgångsrik författare, journalist och debattör med stort engagemang i frågor som rör våld mot kvinnor och barn?
Sant nokk virker denne Hermons å være en svært komplisert person, men nå har vel Liza Marklund gjort det til «sitt» prosjekt å forsvare de som ikke kan forsvare seg selv??? Slik sett skulle vel Hermons være en slik, men Marklund har skutt på henne som på en sittende fugl. Hvem skulle bry seg med Hermons i jemførelse med Marklund?
Og notere at Marklund ikke sagt annet enn at hun har mengder dokumenter på LOFTET som viser at hun har RETT. Hvorfor viste hun ikke dem i granskningen Expressen-artikkelen ble gjenstand for – da hadde hun jo kunnet få oppreisning. I steden sluttet hun på avisen, siden hun mente at de ikke bakket henne opp – noe hun skriver om i Asyl/Aldri mer fri! For også der henger hun ut Hermons.
Og om «på flukt» og «Aldri mer fri» har hun kommentert at hun « Jag har aldrig ljugit, skarvat eller överdrivit för att göra historien bättre». Mer svar ønsker hun ikke å gi i saken! Etter det merkelige intervjuet i Expressen (hvor hun jobber, hun jobber også for Aftonbladet – og VG, og er medeier i Piratforlaget) dro hun utenlands, og i tillegg sa hun i intervjuet at dette var den eneste kommnentar hun noen gang skulle gi om Antonssons bok.
Hvis du prøver å få inn en artikkel i noen av de større avisene må du «være» noen. Hvorfor? En forklaring er at det handler om tillit, «er» du noen så setter du tillitskapital bak det du sier. Vanligt folk kan synes i hytt og pine, men «noen viktig» kan ikke så lett det – er logikken. Men skal disse som «er» noe kunne la være å svare om noen krever at de viser noe av den dokumentasjon de sier at de har? TENK om Antonsson har rett, om Marklund har løyet og skapet sin første Annika Bengtsson, og om denne Mia gjennom å ta opp ideen og leve på myten om «den forfulgte» gjort Marklunds posisjon allt mer vanskelig? Mia har jo sannerligen, siden hun sa opp avtalen med Marklund, gjort seg til DEN forfulgte i skandinavia. Og bøkene kommer som perler på snor, med nye intervjuer om hvor forfulgt hun er. I avisene her også.
Dette kan bli en av de store mediaskandalene i skandinavia, OM noen tør stille Marklund mot veggen. Forlaget hennes har jo bakket, men ikke hun. Hvor lengge til kan hun gjemme seeg og tru at alla har tillit?
Følger selv saken med stort interesse.
Og en ting til: hvis ikke bloggersfæren i Sverige hadde gått bananas hadde svenske regeringen ikke måttet ta opp den nye overvåkningsloven og gjøre justeringer. Fjerde statsmakten gjorde ikke jobben sin, men nettet kan fungere. Det er også interessant.
Jeg har ikke fulgt saken så godt som deg og har bare lest den ene boka for lenge siden. Men det virker merkelig at ikke Marklund viser frem dokumentasjonen sin til noen, hvis hun ikke har gjort det noen gang?
Lag deg en blogg og lenk deg opp via twingly til de nettartiklene i Sverige som handler om disse sakene?
Jeg har ikke blogg – enda, og akkurat nå har jeg ikke tid å lage en. Nettsurfing bruker jeg for å følge med, og fremfor alt har jeg følgt med i akkurat overvåkningssaken i Sverige, fordi den blandt annet truer anonymitet på nett, og det gjør at de som har beskyttet identitet og lignende ikke lenger skulle ha mulighet å ha bloggsider og blogge anonymt - og det er mange kvinner som bruker den muligheten! Så kom denne debatten opp, og selvfølgelig fant jeg den på blogger som drøfter forfulgte kvinner – interessen var stor. Og nå er sinnet stort, sinnet over Marklund. Og vi er jo mange som tok bøkene for god fisk, også om de var en mer dramatisk historie enn vi kunne forestille oss. Men vi burte vel ha reagert litt på denne utrolig sterke og kloke kvinne, som alltid fant på råd. Litt Annika Bengtson-stil, ikke sant?!
Idag har Aftonbladet en krønika av Staffan Heimersson: «Marklundfejket – som en repris från förr», men den ligger på «pluss-link» så man må betale for å lese. Du og alle kan finne den på http://monicaantonsson.blogspot.com/ som jpg. - les den! Her jemfører han denne skandalen med andre tidligere store makt-skandaler i Sverige. Og også han noterer seg at DE STORE nekter å snakke om sakens innhold, akkurat som tidligere. Og dessverre tror han at Goliat vinner, som alltid, og at saken blir mediadrept, som tidligere.
Jeg håper at Heimersson har feil i at Goliat alltid vinner over David. Jeg tror at om saken fortsetter på nettet så må hovedpersonene svare for seg. Det er jo interessant at i USA blir to hoax-bøker store skandaler, jemf http://www.nytimes.com/2008/12/29/books/29hoax.html?_r=1 , som dagbladet skrev om her forleden, og at Ophra tok tak i James Frey for ikke lenge siden om hans påståtte selvbiografiske bok om veien fra crack-missbruk. Men her? Når blir «en James Frey» «en Marklund»?
Selv tror jeg, som SPEKULASJON, at Marklund ikke fant noen «bedre» egnet person å snakke med enn denne «Mia» i sitt prosjekt å skrive om denne problematikk. Så hun måtte tilpasse historien kraftig for å få den å passe «malen» for kvinner på flukt. Det blir så tydelig i «Aldri mere fri», hvor hun lar «Mia» blandt annet bruke «Normaliseringsprosessen» (Eva Lundgren) som en forklaring i den angivlige asylsaken i USA. Den normaliseringsprosessen er jo en teoretisk konstruksjon for hvordan kvinner trinn for trinn blir brutt ned i misshandelsforhold og hvorfor de aldrig tør rømme. Men «Mia» hadde ju aldri levt sammen med «mannen med de mørke øynene» i så lang tid, i rettssaken hevdet hun at de aldri egentlig bodd sammen (hun hadde jo boligstøtte og sosialbidrag å forsvare) ... Hele teoridelen der er lagt inn for å få boken å passe i tidens debatt – i Sverige, og i Skandinavia. Den debatt Marklund ville være en del i. Marklund fikk nok en ubehagelig overaskelse når fiksjonen «Mia» skapte seg en egen karriære som «ikonet flukt» videre. Hun håpet nok på at «Mia» skulle forsvinne ur mediabildet etter den boka!
Her er en bra artikkel:
http://hd.se/kultur/boken/2008/12/08/marklunds-historia-gaar-i-tusen/
Her er en blogg med mange hyperlinker:
http://jerbaz.wordpress.com/2008/12/27/gmdaskandalen-med-mia-liza-i-huvudrollen/
Jeg vet at noen folk har prøvd å få inn artikkler her i Norge, men det var jo dette med å «være noen», da. Så hvis du kjenner «noen» - gi dem en link.
NOE svar må frem.
ny post om dette i dag
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden