Hello In There
Someday I'll go and call up Judy.
We worked together at the factory.
Ah, but what would I say when she asks what's new?
Say, Nothing, what's with you?
I går satt jeg og surra med valget og noen øl og i kommentarfeltet kom jeg på den gamle Bette Midler-sangen, eller jeg kom ikke helt på den. Det var noe med noen som gikk nedover gata med et speilegg på panna.
If they do notice that I'm carrying something
that's not quite right and they want to talk
about it, let'em talk about it but don't let 'em
talk so I can hear I don't want to hear it.
Her på Grünerløkka som jeg bor er det et par stykker som åpenbart er syke, de er utagerende og det er alltid en god del mennesker som stopper og stirrer og noen ler og de er voksne likevel og jeg tenker, skjønner dere ikke?
Don't you pass them by and stare
As if you didn't care.
Say, Hello in there.
I dag googla jeg opp minnet og teksten til Fried Eggs/Hello in There og videoen på youtube og jeg føler meg gammel og rørt. Dette er en sang fra før youtube, før internett, før cd-en. Jeg hadde den på LP og spilte den i timesvis og jeg kan fortsatt hver pause viser det seg. Jeg vedder på at den fikk meg til å bli et bedre menneske.
Når jeg ser på den nå så ser jeg at tiden har gått for uttrykket og jeg vet ikke om den kan fungere for den som er født i et raskere språk og har Bette Midlers dårlige filmer som referanse.
Kanskje går det ikke at jeg viser deg det,
kanskje er det dømt til å klisskategoriseres av den som ikke var der.
Det hadde jeg ikke tjangs til før.
Det var før dvd.
Det var før video.
Jeg hørte like mye på Bette Midler-plata som på Frank Zappa
og Joni Mitchell.
Hadde vi tid til å spore av med Zappa og Mitchell? Såklart,
det er min blogg and your blog is your little slice of digital heaven.
And no one can fuck with you there.
Det er en av grunnene til at bloggen ikke dør, vi trenger et eget hjørne. Jeg trenger et hjørne hvertfall. Og jippi, for at Jan Omdahl i Dagbladet har meg med blant norges mest profilerte bloggere.
Jippi for det.
We worked together at the factory.
Ah, but what would I say when she asks what's new?
Say, Nothing, what's with you?
I går satt jeg og surra med valget og noen øl og i kommentarfeltet kom jeg på den gamle Bette Midler-sangen, eller jeg kom ikke helt på den. Det var noe med noen som gikk nedover gata med et speilegg på panna.
If they do notice that I'm carrying something
that's not quite right and they want to talk
about it, let'em talk about it but don't let 'em
talk so I can hear I don't want to hear it.
Her på Grünerløkka som jeg bor er det et par stykker som åpenbart er syke, de er utagerende og det er alltid en god del mennesker som stopper og stirrer og noen ler og de er voksne likevel og jeg tenker, skjønner dere ikke?
Don't you pass them by and stare
As if you didn't care.
Say, Hello in there.
I alle fall
I dag googla jeg opp minnet og teksten til Fried Eggs/Hello in There og videoen på youtube og jeg føler meg gammel og rørt. Dette er en sang fra før youtube, før internett, før cd-en. Jeg hadde den på LP og spilte den i timesvis og jeg kan fortsatt hver pause viser det seg. Jeg vedder på at den fikk meg til å bli et bedre menneske. Når jeg ser på den nå så ser jeg at tiden har gått for uttrykket og jeg vet ikke om den kan fungere for den som er født i et raskere språk og har Bette Midlers dårlige filmer som referanse.
Kanskje går det ikke at jeg viser deg det,
kanskje er det dømt til å klisskategoriseres av den som ikke var der.
Mens jeg er youtuberørt igjen
Jeg finner igjen musikk, jeg finner mer, øyeblikk i livet for tusen år siden, konserter jeg var på og i dag fikk jeg se hvordan Bette Midler så ut da hun gjorde dette nummeret.Det hadde jeg ikke tjangs til før.
Det var før dvd.
Det var før video.
Jeg hørte like mye på Bette Midler-plata som på Frank Zappa
og Joni Mitchell.
Hadde vi tid til å spore av med Zappa og Mitchell? Såklart,
det er min blogg and your blog is your little slice of digital heaven.
And no one can fuck with you there.
Det er en av grunnene til at bloggen ikke dør, vi trenger et eget hjørne. Jeg trenger et hjørne hvertfall. Og jippi, for at Jan Omdahl i Dagbladet har meg med blant norges mest profilerte bloggere.
Jippi for det.
innlegg av fr.martinsen på
17:37
3 Kommentarer:
Neinei Fr.M, dette er ikke en Bette Midler-sang, Hello in there er jo en John Prine-sang, og har du ikke hørt Prine så skal jeg pesonlig kjøpe brenne-CDer på fredag og sende deg noe. Prine er en av de helt store, bare du kommer over at førsteinntrykket antyder at det er ganske enkel countrymusikk.
Du kommer ikke til å sette pris på dette, men jeg hadde ikke hørt om John Prine.
Her er han i en dårlig teknisk versjon. Så jatakk til brent cd. Her er forresten Natalie Merchant og Michael Stipes versjon.
Det var som sagt før youtubens tid at jeg hørte på Bette Midlers sang, det slo meg aldri at noen andre også sang den. Selv om hun sang jo mange covere.
"Don´t let´em talk so I can hear." Sukk. Ja.
Takk for videoen og påminnelsen.
Nå skal jeg spille "Live at last" på guttungens CD-spiller og være husmor i hele formiddag.
Grattis med berømmelsen, den var vel ikke helt uventet?
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden