Husarbeide endring
Det er så lenge siden jeg blogget om husarbeide, jeg tror jeg har falt til ro. Denne uken har det vært tre ulike gjestegrupper innom huset og det er ikke før nå det slår meg at jeg ikke bare er en avslappet husmor, jeg har sluttet å unnskylde meg.
Jeg har kjempet i mange år for å slutte med det-er-rotete-altså-replikken og nå har jeg klart det åpenbart, jeg dytter papirene og bøkene og pc-ene og brillehus og tyggis inn på den ene halvdelen av bordet mitt, så er det plenty av plass igjen til glass og askebeger.
Jeg kom på det fordi Stranger in Sweden skriver om støvmetaforer.
Jeg merker den mer rotfestede avslappetheten på tørkestativet også. Det står i stua for vi har så få kvadratmeter.
Helt til nylig hadde jeg en forestilling om at det egentlig ikke hører hjemme i stua og jeg slo det sammen og ryddet det vekk mellom hver tørking. Nå er det blitt sånn at tørkestativet er koselig,
det står på den faste plassen sin og hører hjemme i stua.
Vi tar rene underbukser rett fra statitvet.
Jeg har kjempet i mange år for å slutte med det-er-rotete-altså-replikken og nå har jeg klart det åpenbart, jeg dytter papirene og bøkene og pc-ene og brillehus og tyggis inn på den ene halvdelen av bordet mitt, så er det plenty av plass igjen til glass og askebeger.
Jeg kom på det fordi Stranger in Sweden skriver om støvmetaforer.
Jeg merker den mer rotfestede avslappetheten på tørkestativet også. Det står i stua for vi har så få kvadratmeter.
Helt til nylig hadde jeg en forestilling om at det egentlig ikke hører hjemme i stua og jeg slo det sammen og ryddet det vekk mellom hver tørking. Nå er det blitt sånn at tørkestativet er koselig,
det står på den faste plassen sin og hører hjemme i stua.
Vi tar rene underbukser rett fra statitvet.
2 Kommentarer:
Når jeg kommer på besøk til noen som har det hulter til bulter, føler jeg meg avslappet og koser meg med en gang. Det gir signaler til meg om at det ikke er så høytidelig her, og jeg kan være meg selv .
Men inntrykket av hjemmet må passe
med den oppfatning jeg har av personen fra før . Er jeg hjemme hos den strenge , pertentlige sjefen som har alt på geleddd på jobb,men mye rot hjemme , da blir jeg usikker.
Et hjem forteller mye om folks verdier her i livet, og om identitet .Enten den vi har ,eller ønsker å gi inntrykk av at vi har - altså fasade.
Tupsi
Meg også (første avsnitt).
De par gangene det har skjedd meg at jeg har sett en pertentlig persons rufsete hjem har jeg blitt mer interessert enn usikker tror jeg, her er det åpenbart noe annet ved personen enn det jeg hadde regnet med.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden