Bare en om gangen?
Nei, det er ikke sånn.
Det trenger ikke være synd på bare en om gangen.
Siden A-magasinets artikkel om Sofienbergpark-ambulansesjåfør
Erik Schjenken raser det på med bloggere som nå ser helt anderledes på saken. Det gjør ikke jeg.
Jeg tviler ikke på Erik Schjenkens oppriktighet og han kan godt få min sympati for de vonde dagene han har og har hatt,
men jeg stoler ikke på analysene hans likevel.
I en kronikk fra april skriver Schjenken,
"Jeg har aldri selv sett rasisme eller diskriminering i helsevesenet i Oslo. Jeg har heller ikke sett forskjellsbehandling på grunn av rus eller bakgrunn."
"Vi gjorde en feil i Sofienbergparken den 6. august i fjor. Vi gjorde en feil fordi vi tolket Alis urinering som en viljestyrt, provoserende handling, ikke fordi vi hadde rasistiske eller diskriminerende motiver."
Hvilke faktorer hjalp Schjenken å konkludere med at handlingen var viljesstyrt? Jeg har ikke vært opptatt av i hvilken grad dette var rasisme. Det kan like gjerne være annen dårlig tenking.
Jeg vet at narkomane som blir syke noen ganger behandles uverdig av helsepersonell. Vi vet at sykdommer som rammer kontormenn på 60 er det mest prestisjefylte leger kan arbeide med,
og når Schjenken sier til A-magasinet at han tenkte «Her kommer vi for å hjelpe, og så pisser han på oss! En sånn en vil vi ikke ha i bilen vår» så kjenner jeg meg ikke sikker på at ambulansefolkene ikke ville reagert anderledes om det var en hvit kontormann på 60 med barnebarn rundt som lå på gresset, selv om han tisset på dem.
Schjenken sier at han straks tenkte rus da han kom til parken,
for det er ikke vanlig å bli slått ned midt på dagen. Det er sant.
Hva ville han tenkt om det var hvit kontormann 60 som lå der,
det ville også vært uvanlig men ville han tenkt rus?
"Når folk ser det, tror de at vi kun har tatt et blikk på ham,
og tenkt NEGER, han skal ikke med."
Nei, jeg tenker ikke det. Jeg tenker ikke i så enkle kategorier
og jeg syns det er synd at Schjenken gjør det.
Jeg tror det kan ha hatt en medvirkende årsak at pasienten hadde brun hud eller at Schjenken tenkte rus.
Jeg ønsker meg et profesjonelt helsevesen, der flest mulig er i stand til å se forbi hudfarge og andre egenskaper som plasserer oss sosialt i samfunnet.
Men ingen av oss er helt upåvirket av andres alder, klær, kjønn, hudfarge, sosial status. Det farlige er når vi ikke vil erkjenne dette og diskutere hvordan de faktorene påvirker hver enkelt av oss i jobbene våre og hva vi kan gjøre for å motvirke tendensene.
Oppdatert søndag kveld, jeg syns Hjorten har skrevet det godt i en lang post som jeg anbefaler,
"Feilen skyldtes ikke rasisme, men det blir for enkelt å avfeie den som en ren medisinsk feilvurdering også. Mitt tips vil være at feiltolkningen av situasjonen der Farah urinerer på Schjenkens partner, og på ambulansen, er et utslag av at man har hatt for lite fokus på etisk standard, og på å motvirke dårlige holdninger og ukultur. Således så blir Erik Schjenken en litt tilfeldig og uheldig representant, og ikke minst syndebukk, for sykehusledelsens unnlatelsessynder, selv om han kanskje ikke ser det sånn selv?"
Oppdatert igjen 11.10, beskyttes mot seg selv?
Nei, ikke hvis ikke Seltzer må og det må han ikke syns jeg.
Det trenger ikke være synd på bare en om gangen.
Siden A-magasinets artikkel om Sofienbergpark-ambulansesjåfør
Erik Schjenken raser det på med bloggere som nå ser helt anderledes på saken. Det gjør ikke jeg.
Jeg tviler ikke på Erik Schjenkens oppriktighet og han kan godt få min sympati for de vonde dagene han har og har hatt,
men jeg stoler ikke på analysene hans likevel.
I en kronikk fra april skriver Schjenken,
"Jeg har aldri selv sett rasisme eller diskriminering i helsevesenet i Oslo. Jeg har heller ikke sett forskjellsbehandling på grunn av rus eller bakgrunn."
"Vi gjorde en feil i Sofienbergparken den 6. august i fjor. Vi gjorde en feil fordi vi tolket Alis urinering som en viljestyrt, provoserende handling, ikke fordi vi hadde rasistiske eller diskriminerende motiver."
Hvilke faktorer hjalp Schjenken å konkludere med at handlingen var viljesstyrt? Jeg har ikke vært opptatt av i hvilken grad dette var rasisme. Det kan like gjerne være annen dårlig tenking.
Jeg vet at narkomane som blir syke noen ganger behandles uverdig av helsepersonell. Vi vet at sykdommer som rammer kontormenn på 60 er det mest prestisjefylte leger kan arbeide med,
og når Schjenken sier til A-magasinet at han tenkte «Her kommer vi for å hjelpe, og så pisser han på oss! En sånn en vil vi ikke ha i bilen vår» så kjenner jeg meg ikke sikker på at ambulansefolkene ikke ville reagert anderledes om det var en hvit kontormann på 60 med barnebarn rundt som lå på gresset, selv om han tisset på dem.
Schjenken sier at han straks tenkte rus da han kom til parken,
for det er ikke vanlig å bli slått ned midt på dagen. Det er sant.
Hva ville han tenkt om det var hvit kontormann 60 som lå der,
det ville også vært uvanlig men ville han tenkt rus?
"Når folk ser det, tror de at vi kun har tatt et blikk på ham,
og tenkt NEGER, han skal ikke med."
Nei, jeg tenker ikke det. Jeg tenker ikke i så enkle kategorier
og jeg syns det er synd at Schjenken gjør det.
Jeg tror det kan ha hatt en medvirkende årsak at pasienten hadde brun hud eller at Schjenken tenkte rus.
Jeg ønsker meg et profesjonelt helsevesen, der flest mulig er i stand til å se forbi hudfarge og andre egenskaper som plasserer oss sosialt i samfunnet.
Men ingen av oss er helt upåvirket av andres alder, klær, kjønn, hudfarge, sosial status. Det farlige er når vi ikke vil erkjenne dette og diskutere hvordan de faktorene påvirker hver enkelt av oss i jobbene våre og hva vi kan gjøre for å motvirke tendensene.
Oppdatert søndag kveld, jeg syns Hjorten har skrevet det godt i en lang post som jeg anbefaler,
"Feilen skyldtes ikke rasisme, men det blir for enkelt å avfeie den som en ren medisinsk feilvurdering også. Mitt tips vil være at feiltolkningen av situasjonen der Farah urinerer på Schjenkens partner, og på ambulansen, er et utslag av at man har hatt for lite fokus på etisk standard, og på å motvirke dårlige holdninger og ukultur. Således så blir Erik Schjenken en litt tilfeldig og uheldig representant, og ikke minst syndebukk, for sykehusledelsens unnlatelsessynder, selv om han kanskje ikke ser det sånn selv?"
Oppdatert igjen 11.10, beskyttes mot seg selv?
Nei, ikke hvis ikke Seltzer må og det må han ikke syns jeg.
innlegg av fr.martinsen på
17:50
27 Kommentarer:
Tiltredes.
Takk skal du ha. Det har vært selsomt å se hvordan det plutselig har blitt tillatt å si de verste ting om Ali Farah og kona nå som ambulansemannen har fått fortelle sin historie. Selsomt, for ikke å si vondt...
Jeg har forsåvidt stor forståelse for ambulansemannen her, arbeidsgiveren hans har utvist utrolig dårlig personalbehandling i ettertid, og mediekjøret har uten tvil vært beinhardt.
Men det VAR han og kollegaen som gjorde feilvurderingen som ligger til grunn for det hele, uansett om det skyldes rasisme eller ei. Så kan man diskutere om mediene overreagerte eller ei, men det sinnet man nå ser enkelte (stort sett anonyme) nettdebattanter retter mot Ali Farah og kona gjør meg ganske oppgitt. For å si det mildt.
Jeg har en post i bakhodet om dette jeg også. Tror den må ut.
Ut med den ja.
De anstattes side, hvis man kan bruke et slikt uttrykk, fikk mye plass i mediene. Det var en periode jeg syns det ble viet stor plass til all hetsen sjåførene fikk. Og hets er selvsagt ikke bra, men de ansatte bidro også til en svart-hvitt-fremstilling: nå er det oss det er synd på. Jeg syns jeg så liten vilje til å se på kulturen i ambulansemiljøet: kunne det være noe som kunne diskuteres?
Schjenken og kollega gjorde en alvorlig feilbedømmelse, og min gjetning, ja det er en kvalifisert gjetning, (gitt info om ambulansearbeidernes atferd), er at hudfargen medvirket til at de raskt trakk slutningen "ordensproblem" (det er slett ikke sikkert at Schjenken og kollega selv var seg dette bevisst). En slik slutning ville de sikkert trukket om det var en hvit narkoman som sjanglet rundt.
Som Jesse Jackson sa: "Jeg blir lettet når mannen bak meg på en øde, mørk gate viser seg å være hvit." Altså: Selv den svarte Jackson er innprentet med bildet av svarte som voldelig og kriminelle. Selv om Schjenken sikkert ikke er rasist, kan slike dyptsittende stereotyper være utslagsgivende.
Nå skal det sies at jeg ikke har lest denne artikkelen, men
en sak har alltid flere sider.
Men jeg er enig med deg, vi farges bevisst eller ubevisst i våre handlinger som helsepersonell. Det er bare tull å si noe annet.
Bra post. Får litt noia når en så ensidig og dårlig artikkel åpner the flood gates.
Nei det er mye vi gjør som vi ikke er oss helt bevisst og derfor er det viktig å ha et åpent fagmiljø der man diskuterer, ikke at alle er enige om at her fins det ikke problemer.
Takk. Jeg ble litt irritert av at så mange så ut til å oppdage at saker er nyanserte og det kan være synd på "de slemme" også, men da må vi skifte side.
Jeg blir irritert nå når jeg skriver her også, det er ikke akkurat en genistrek av en post det her, likevel mangler de synspunktene i debatten.
Tiltredes her også.
Og jeg skjønner ikke hvorfor de reagerete på at han tisset på seg. Det er avsindig uproft. For å snakke på vegne av samtlige epileptikere der ute: Det er veldig vanlig at folk som ligger på bakken og skal hentes i ambulanse tisser på seg.
Rus er ingen unnskyldning til å ikke hente folk inn i bilen, det heller.
Jeg tror dessuten de ble pottesure for at han tisset dem på skoene. Dette fikk det til å renne over for dem (de hadde jo allerede bestemt seg for at dette var et ordensproblem), dette tyder på det man i psykologien kaller "confirmation bias". For helsepersonell er "confirmation bias" (bekreftelsesfellen) livsfarlig.
Schjenken innrømmer jo selv at de "stengte ute" vitnene, de ville ikke høre på viktig info om hvor hardt Farah slo hodet i bakken etc.
Ja de ble sinte fordi de oppfattet tissingen som viljestyrt, men jeg syntes det var merkelig også.
"Schjenken innrømmer å ha «lukket dem ute». Han hevder at fordi mange roper og prater samtidig, får han tunnelsyn på pasienten."
Her syns jeg også jeg merker en kulturell tolking, at han ser på de rundt som en uhåndterlig masse og jeg tviler på at man like lett vil overse kontormann 60s pårørende og venner og jeg gjetter at de kan snakke i munnen på hverandre også i hektiske øyeblikk som dette der mye som står på spill.
Flott post. På lørdag satt jeg i et selskap og prøvde å formulere noe lignende. Men nå har jo du gjort det for meg, så neste gang viser jeg bare til denne posten. ;o)
Det skulle jo alltid vært sånn skulle det ikke. Hver gang vi kommer til kort og ikke klarer å artikulere den fantastiske grøten vi har i hodet så kunne vi knipset i fingrene og så ble budskapet fremført av en annen. Sånn har jeg det ofte i alle fall.
Og da jeg leste Hjortens post om det samme (lenket nederst i min egen post) tenkte jeg: det var det jeg skulle sagt..
Takk forresten!
"Og da jeg leste Hjortens post om det samme (lenket nederst i min egen post) tenkte jeg: det var det jeg skulle sagt.."
Haha, det var det jeg tenkte når jeg leste denne posten det:-)
Hmmm, jeg leste også artiklen om ambulansesjåførens side og har ikke sett på det som eventuelt har blitt skrevet til hans forsvar. Og får frysninger når jeg leser hvordan han prøver å gjøre sin feilvurdering til en medisinsk en og ikke så mye mer. Men som flere påpeker så er det beskrivelser i teksten som viser at han styres mot feilvurderingen av sted, menneskene som var rundt og deres væremåte og godt mulig utseende.
Og som kvinne som har vært gift med en mørk mann så vil jeg si at jeg titt og ofte fant holdninger hos meg selv i forhold til han, hans familie og andre som kom fra samme verdensdel som han, hans væremåte og måte å forstå verden på som jeg ikke på noe som helst vis anså for å være verken rasjonelle og forklarlige; negative holdninger.
Vi er utrolig vare for å bruke betegnelsen rasist men jeg har etter mange år ment å kunne til en viss grad finne ut at mange av de negative holdningene som jeg måtte håndtere underveis delvis var fundert i "barnelærdom", altså sterotyper som har versert i generasjoner og som vi underbevisst integrerer i eget tankesystem og kategoriserer omverden etter og nyere ting som åpenbart har blitt formet av egne erfaringer som bekrefter de gamle og underliggende og forøvrig all den møkka en leser og hører i løpet av et informativt døgn, også kalt nyheter av aviser som VG og Dagbladet.
Og hver dag resten av livet så vet jeg at jeg vil være nødt til å være kritisk til meg selv og hvordan jeg reagerer i forhold til andre mennesker fordi jeg har innsett at jeg gir ikke alle samme sjanse, samme "verdi" eller hva en skal kalle det; det høres for jævlig ut å si det, men det er mye nærmere den virkelige verden enn når ambulansesjåføren får si at han er ikke rasist men en relativt dårlig helsearbeider...
Jeg skjønner at ambulansesjåføren har behov for å praktisere overlevelsesteknikker og at artiklen er selvoppholdelsesdrift men jeg blir lei meg over naiviteten som jeg leser inn i den; denne falske selvinnsikten. Uærligheten. Kanskje burde vi bare droppe ordet rasisme fra vokabularet og bare snakke om fordommer for ingen vil se eller føle på hva det innebærer å være rasist.
Dette var fordommer i fri utfoldelse og resultatet var ikke særlig egnet for offentlighetens lys så lenge det eneste offentligheten er interessert i er å belyse individet, den enkeltes historie og smøre det utover i mest mulig grusomme, unyanserte detaljer. Jeg føler med ambulansesjåføren men jeg ser ingen grunn til å skifte mening om hendelsen. Det er trist at han og hans kollega ikke ble til en viss grad skjermet men jeg er mye mer bekymret for hvordan det står til med alle de som hver eneste dag faktisk må forhold seg til at muligheten er tilstedet for at de blir sett som farge/rusmiddel/sykdom og ikke individ. Fremdeles er det viktigere, uten tvil.
Takk for en lang og fin kommentar. Jeg ble glad for den, jeg hadde ikke lyst til at snakken om dette skulle være helt over.
"Og hver dag resten av livet så vet jeg at jeg vil være nødt til å være kritisk til meg selv og hvordan jeg reagerer i forhold til andre mennesker fordi jeg har innsett at jeg gir ikke alle samme sjanse, samme "verdi" eller hva en skal kalle det; det høres for jævlig ut å si det, men det er mye nærmere den virkelige verden enn når ambulansesjåføren får si at han er ikke rasist men en relativt dårlig helsearbeider..."
Sånn syns jeg det er, sånn er det for meg. Mange ganger om dagen surrer slike tanker i hodet mitt i møte med fremmede mennesker som tar kontakt med meg, særlig på jobb: hva ved dem gjør at jeg bedømmer det de har å si på den måten jeg gjør. Ved hver enkelt av dem er det flere faktorer som spiller inn i de svært raske samtalene vi har, i tillegg til det rett-frem-budskapet de har. Og det er faktorer ved meg selvsagt, min bakgrunn, min søvnmangel, min alder osv.
Det er min plikt å være bevisst de faktorene fordi det hjelper meg med å gjøre bestemmelsene mine så fornuftsbasert som jeg får til og å vite hvilke de er når de ikke er fornuftsbaserte, og jeg prøver til enhver tid å kunne gjøre rede for hvilke faktorer som fikk meg til å vurdere slik eller slik.
"..men jeg blir lei meg over naiviteten som jeg leser inn i den; denne falske selvinnsikten."
Jeg også og jeg syns det tyder på at det ikke er blitt mer og åpnere samtaler om dette i ambulansegruppa og det er synd.
"Kanskje burde vi bare droppe ordet rasisme fra vokabularet og bare snakke om fordommer for ingen vil se eller føle på hva det innebærer å være rasist."
Det tror jeg også, for fordommene våre er en mye videre sekk som vi alle må forholde oss til, rasismebegrepet kan jo alle distansere seg fra og dermed blir det ingen nyttig samtale.
Nå beveger jeg meg litt off-topic, men for meg så er det åpenbart at ambulansepersonalet i denne saken har blitt dårlig behandlet av ledelsen. Og i BT på søndag var det en artikkel og en kronikk om og av en sykepleier som ble tatt for å stjele valium.
Det var ikke akkurat overraskende, men allikevel skuffende å lese om hvordan hun da ble slått hånden av, både fra ledelse og kolleger, når det har vært en ukultur der mange har forsynt seg av medikamenter, man har visst om det, ingenting har blitt gjort, og når en plutselig blir tatt så er det full utfrysning.
Man skulle jo tro at helsevesenet var bedre skikket til å ta vare på sine ansatte enn det man har sett i disse to sakene, men det ser ut som om det er et ganske beinhardt press på å prestere i helsevesenet. Ikke rart gjennomsnittlig pensjonsalder, om man tar med AFP og Uførepensjon er på 55 år kanskje?
Ja...glemte linkene:
Kronikken:
http://www.bt.no/meninger/kronikk/article639947.ece
og artikkelen:
http://www.bt.no/innenriks/article639959.ece
Helsevesenet har aldri hatt tradisjon for å innrømme feil og ydmykhet generelt.
Det var to fine lenker, særlig kronikken var sterk lesing.
"Luft ut skjelettene fra skapene" skriver hun. Det har jeg stor tro på.
Jeg har hele tiden hatt en ekkel følelse av at denne saken kom til å bli et riktig dårlig utgangspunkt for en nødvendig diskusjon om systemisk rasisme, og Ali Farahs bitre og fordomsfulle kronikk i Ny Tid er den endelige bekreftelsen. For meg er det åpenbart at ingen av partene har bearbeidet saken nok til å kunne bidra på vettugt vis, enn si delta. Andre får ta den senere. Dessverre.
Jeg har ikke lest kronikken i Ny Tid men tenker at noen andre enn de helt involverte partene vel er best til å samtale om dette.
Jeg tenker ikke at andre får ta den senere, andre bør ta den nå, det er på høy tid.
Du bør lese kronikken. Den kommer til å legge noen av premissene for debatten, på en særdeles lite fruktbar måte. Eller om du vil: champagnekorkene må virkelig sprette i FrPs hovedkvarter...
Jada, det kommer til å bli diskutert opp ad stolper og ned ad vegger med utgangspunkt i Sofienbergparken. Men slik frontene er nå, er det lett å forutse resultatet: alle de vanlige mistenkte vil si sitt, og så fortsetter livet i ambulansetjenesten og helsevesenet akkurat som før.
Et aktuelt eksempel på hvordan det er mulig for det offentlige Norge (i dette tilfellet Statskirken) å gå i seg selv, innrømme at rasisme eksisterer og gjøre noe med det, finner man i tilfellet Joseph Moiba. Det er langt mer lærdom å hente på Oppdal enn på Grünerløkka i dette tilfellet, spør du meg...
Nå har jeg lest den.
Her er den
Og joda, taktisk lurt i første omgang var ikke kronikken.
Men jeg syns likevel, når jeg kom over overraskelsen og irritasjonen, at det er helt utmerket at det synspunktet kommer frem. Vi har godt av å se hvordan verden kan se ut fra et ståsted som hans, og det er ikke ofte vi får det rett i fleisen.
Jeg ser at noen mener Farah burde beskyttes mot seg selv. Riktignok leser jeg den skaddes og ambulansesjåførens kronikker med ulikt utgangspunkt, de representerer forskjellige posisjoner i det som hendte og det ser ut til at de har et ganske ulikt språklig utgangspunkt.
Jeg kom til å tenke på Thomas Seltzer, ingen skulle tenke på at han burde beskyttes mot seg selv i dag når han sier om alarmprisen som legges ned, "i et land styrt av en tradisjonelt reaksjonær proteksjonistisk bransje drevet av en gjeng gamle griser som ble kastet ut av AKP etter at kvinnegruppa i partiet fant ut at de var horekunder."
Som helsepersonell oppfatter jeg at " ambulansesaken " til syvende og sist handler om såkalt
" personlig egnethet ". Den er avgjørende i alle møter mellom hjelper og pasient / klient .
Med personlig egnethet mener jeg faktorer som helsepersonellets psykiske helse , menneskesyn, evne til empati , samt egne erfaringer som pasient / pårørende .
Javisst blir man drillet i etikk , men om man ikke evner å ta det opp som en del av den identitet man bærer med seg som helsepersonell ,så hjelper det uhyggelig lite for den hjelpetrengende.
Man kan som kjent ikke klemme vann ut av en gråstein.
Det ser ut til at vi er enige i mye.
Jeg tenker vel likevel at det eneste man kan gjøre systematisk er å sørge for god nok etisk opplæring og at faglig diskusjon fortsetter i yrkeslivet.
Hvis jeg skal bruke meg selv som eksempel så er jo erfaringer som pårørende og egne erfaringer viktige, men det fins noe øyeblikk fra filosofiopplæringen (etikk og logikk særlig) som har satt seg fast i tankegangen min og som er i stadig bruk.
Det virker som om konsensus er at "ambulansepersonellet gjorde en feil" og at "dette skjedde pga. flere uheldige omstendigheter". Deriblandt det at Farah er mørkhudet, kom til å urinere (ved et uhell, må vi vel anta) på ambulansen og ambulansepersonellet.
Det som har kommet frem av samtale mellom AMK og ambulansepersonellet er ikke bra, men heller ikke overraskende - samtalene "internt" er sjelden like velformulerte og uten fordomsfulle karakteristikker som når man kan uttale seg etter å ha tenkt seg om både en og to ganger.
Det at ambulansepersonellet ikke tar særlig hensyn til vitnene som helt klart ikke har noe med personen å gjøre, er ikke noe nytt - de burde dog ha hørt mer på bl.a. Kohinoor, som var sammen med Farah da han ble skadet.
Ambulansepersonellet må gjøre en risikovurdering der og da - de jobber under press, og det kan også være de var under press fra ledelsen, uten at jeg vet noe om det - jeg vet fra egen erfaring at utrykningsbilene gjerne er i fart hele vakten, og det er sjelden de får pusterom fra sted til sted. Alt dette er faktorer som ikke har blitt tatt med i ligningen - det har egentlig kun gått på "medisinsk feilvurdering" og "rasistiske motiver". Saken trenger slett ikke være så enkel.
Det er mange som påpeker at dette ikke hadde skjedd dersom det var en hvit 60åring som hadde ligget på bakken. Uansett om han hadde tisset på dem eller ikke. Det er fullt mulig at de ville sett litt annerledes på det da. Men det folk glemmer i den sammenligningen er alderen. Hva om det var en hvit person, kledd helt likt, sammen med en jente/dame på samme alder som Kohinoor, bare hvit. Ville nødvendigvis den personen fått noen "bedre" bedømmelse og fått være med i ambulansen dersom vedkommende hadde gjort det samme som Farah gjorde? Jeg er ikke så sikker.
Jeg er en av dem som ikke tror rasisme er den rette betegnelsen å sette på dette her. Fordommer, godt mulig, men en "narkis", eller "tvilsomt utseende hvit mann" kunne vel så gjerne opplevd det samme.
Det jeg merker meg, er at det visstnok har fremkommet flere vitneutsagn fra bl.a. helsepersonell i etterkant. Dersom det var kvalifisert helsepersonell der, burde ikke disse stått frem, tatt tak i ambulansepersonellet, og forklart saken i medisinske termer der og da? Saklige vitneutsagn, gjerne med en "kan alle være så snille å HOLDE KJEFT" mens man snakker, ville kanskje forenklet situasjonen litt?
Jeg tror mange kan ha dels skyld i denne saken her. Jeg vil ikke legge skylden på ambulansepersonellet alene, rett og slett fordi de, så vidt jeg vet, har gjort en fremragende jobb frem til denne episoden, og fordi jeg har opplevd hvordan arbeidsdagen deres er, både fra pasient og tilskuer-ståsted. Jeg har aldri opplevd å bli dårlig behandlet av ambulansepersonell, men jeg har opplevd å bli hastig skyndet igjennom undersøkelser, fordi de har dårlig tid, og viktgere ting å ta seg av. Det har jeg full forståelse for.
Medisinske feilvurderinger kan så klart skje - det skjer også for leger, kirurger og annet helsepersonell, daglig. Dermed skjønner jeg ikke at en feilvurdering skal få slike dramatiske konsekvenser. Rasismebeskyldningene har vært de som har vært mest medvirkende i å ødelegge for ambulansepersonellet - hadde det "kun" vært snakk om medisinske feilvurderinger, så hadde de fått en reprimande, og ville mest sannsynlig vært tilbake i jobb nå, og hjulpet andre mennesker. Rasismestempelet, og ledelsens slette behandling har vanskeliggjort, for ikke å si umuliggjort dette.
Ordet "rasisme" er fremdeles et tabuord. Det er, sammen med noen få andre ord, som f.eks. "barneporno" o.l. de ordene som skaper best overskrifter uten egentlig å si noe som helst - ettersom betydningen og bruken av ordene har blitt tommere og tommere jo mer media misbruker dem.
Jeg har ikke lyst til å ta side i denne saken - jeg var ikke der, og burde derfor egentlig ikke uttale meg. Men jeg synes det er leit at ambulansepersonellet får all skyld lagt på seg, når det helt klart kan være flere tilvirkende faktorer.
Er på jobb og bare raskt innpå, men det er viktig for meg at jeg ikke diskuterer rasisme her, jeg tror ikke den debatten har noe for seg.
Det jeg prøver å si noe om er bl.a at alle, også ambulansesjåfører, påvirkes av egne holdninger, dermed er det viktig å erkjenne dette og diskutere det internt.
Ellers kan jeg tilføye at jeg napper vekk kommentarer som bare det her. Den som vil bli stående i kommentarfeltet mitt må ha en ikke-konfronterende tone. Hvis du tror du har rett og skal vinne diskuasjonen kaster du bort tida.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden