Andy Warhol og oss
På nettet er alle kjente for 15 andre
Omskrivingen av Andy Warhols kjente sitat kan være greit å ha i bakhodet for den som overdriver betydningen sin i det jeg ikke gidder kalle bloggpolis, heller bloggebygrenda, evt. bråkmakergata.Like trøstefullt kan sitatet være for alle de som blir ridd av internettangst. Ta det med ro, det er bare 15 stykker som får med seg den dumheten. I morra har den sunket ned i internettets Marianergrop og er bare synlig for spesielt interesserte fisker.
Jeg skulle egentlig bare tipse om Kobras program om Andy Warhol.
Det handler mye om han og forholdet han hadde til Edie Sedgwick men
også hvordan den feministiske kunstrevolusjonen på 60 og 70-tallet var større enn Andy Warhols popkunstrevolusjon.
Jeg vet ikke, det er svenske Malin Arnell som sier dette, at Warhol egentlig bare ville inn i salongene selv, men at den feministiske kunsten utfordret idéen om det ensomme kunstgeniet.
Malin Arnell er en del av High Heel Sisters,
som har samarbeidet med Sara Stridsberg
(som jeg fortsatt ikke klarer lese)
og som alt sammen er lite representert på internett.
Men de sier det nå på svensk tv i alle fall.
(obs. Det er en kjedelig sekvens, syns jeg,
med en japansk kunstner midt i programmet)
4 Kommentarer:
Ganske enig med denne Arnell. Tror Warhol vil stå tilbake som et eksempel på en usedvanlig overvurdert kunstner, en kunstner som var stor fordi de "rette" folkene sa det, fordi han var på de rette stedene, i de rette sammenhengene. OK, så er det i seg selv et prosjekt med en viss kunstnerisk interesse, kanskje, men i bunn og grunn så var han bare en Vebjørn Sand? Synes jeg, tror jeg?
Jeg kjenner at det stritter veldig i meg her, det ville det gjort uansett hvem du sammenliknet med Vebjørn Sand.
Jeg har og har hatt utbytte av å se på Warhols bilder, f.eks de blå med Jackie O.
Ja, jeg innser at den VS-sammenlikningen var under beltestedet. Beklager.
Er rent personig og subjektivt; Warhols bilder har aldri berørt meg
Under beltestedet faktisk.
Berørt, det er noe annet. Som sagt Jackie O. berører meg, som alle de blå collagene, det røde store syns jeg bare er fint. Men fint er forsåvidt ikke bare-bare, jeg liker det røde også.
bilder her
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden