Varsavsky, twitter og meg

Jeg prøvde twitter for lenge siden men fikk ikke helt fot.
Men jeg husker at jeg likte hva Martin Varsavsky skrev om twitterbruk, at han ikke forteller folk hva han gjør men hva han tenker.

Her er hans twitter
Martin Varsavsky følger selv bare 13 mennesker på twitter, men han blir fulgt av 1383 for øyeblikket.

Nå løfter Jan Omdahl i Dagbladet frem det flere har skrevet om de siste dagene, twitterbølgen har nådd et tipping point i Norge.

Som ganske typisk norsk, viser det seg altså, kastet jeg meg ut i twitteringens gleder på nytt for litt siden. I mellomtiden hadde jeg blitt venn med facebook updates og det er jo i samme leia.

Jeg er ikke så streng som Varsavsky. Jeg liker å lese at folk har noe til heving selv om jeg ikke kjenner dem så godt. Til sammen blir meldingene som tikker inn i boksen min et slags bilde på folk.

Det jeg likte med Varsavskys utspill var at han snakker om hvordan en teknikk kan brukes. Ofte syns jeg folk som arbeider med internett begrenser seg til å snakke om teknikken rundt det som er nytt: hvordan kan vi motta twitter på sms f.eks?

Teknikk er vel og bra men hva vi gjør med den og hva det i sin tur fører til er det som jeg liker å tenke på.

Nå har jeg 3 twitterkontoer, to private og fr.martinsen-twitteren som ligger oppe til høyre på bloggen min. Den bruker jeg til å sende ut one-linere, eller max-140-tegns for å være nøyaktig, når jeg bare har såpass å si, ikke en hel post.

Så hva vil teknikker som twitter føre til? Jan Omdahl peker på noe interessant syns jeg.

"Når stadig flere nettbrukerne blir vant til en tjeneste der innholdet oppdateres så og si hvert sekund, fortoner plutselig en vanlig nettavis seg som ekstremt statisk.

Slik bidrar nerdekulturen og den teknologiske avantgarden til å påvirke nettbrukernes forventninger også til de etablerte nettmediene."

Og kanskje ender vi opp som i serien til høyre,
tatt fra geek and poke.
Det kunne være trivelig i grunn.