mandag, mars 10, 2008

Bildebrev 2


Sinnaskiltene om at vi ikke skal klistre noe på de midlertidige plankegjerdene rundt byggeplasser er penere i New York.


Regjeringens lapper i barer om at vi må huske på å ikke drikke når vi er gravide minner om hjemme. Sylvia Brustad snakker med utgangspunkt i seg selv, en kvinne som syns det er lett å la være å drikke en dråpe før under og etter, altså et par år.


Og de har helt dilla på Heimlich Maneuver. Dårlig bilde men du skjønner i alle fall alvoret av en forkjær peanøtt når det henger skilt i barer som forteller at du kan spotte victim som en som cannot speak, turns blue or collapses.

Det rescuer da må gjøre er å act quickly:
victim will die in four (4) minutes.

Og så står det lapper om at de ansatte må vaske seg på henda etter å ha vært på do.


Selv om jeg ikke er en vaskedame går jeg med på den teorien om bakterier. Så denne oppfinnelsen virker fornuftig, at vi kan skylle ned med foten. For det vi skal vaske vekk fra hendene etter at vi har vært på do er andre menneskers tiss og bæsj, og hvor får vi det fra? Fra doknotten når vi skyller ned det er jeg sikker på.


Kjellerne har utvendige nedganger fra fortauet.
De har sklier som varer kan sendes nedover på.

Det foregår mye realt arbeide på Manhattan, det er ikke bare cityfish og motejenter her nei, her er det øltønner og plank og klesvask som skal ned i kjellere. Overalt på fortauene ser man dette.

Jeg liker at arbeidet er synlig, det er mer skjult i Oslo, og enda mer skjult på bygda.

I alle fall. Så mye jeg enn liker det, så syns jeg det er rart at det er hull i gata uten advarsel her i the country of saksøkelser.
Hvor er de blinde?

De holder seg kanskje inne. Når jeg tenker etter har jeg ikke sett noen blinde. Men jeg har sett veldig mange med stokk. Mange relativt unge som jeg lurer på om går med stokk fordi de ikke blir operert. Så er det noen hip-hop-ungdommer som går med stokk til pynt. Og det som ser ut som de svarte fedrene deres som går med pelsfrakk og gull og stokk og ser ufattelig pyntet ut.
Jeg kjenner ikke typen.

Hvis jeg hadde hatt et kamera operert inn i øyet så skulle jeg tatt bilde av disse. Det ønsker jeg meg.

8 Kommentarer:

Anonymous sbn sa ...

Nå må du komme hjem snart

10 mars, 2008 19:30  
Anonymous Fallera sa ...

Hvordan vet du at du ikke har sett noen blinde ? Når du har sett så mange med stokk ? Mange relativt unge som går med stokk , sier du . Kan de være blinde og at operasjon ikke hjelper ? De hip - hoppe går kanskje ikke med stokk til pynt ? De er kanskje blinde , og inoperabel og redde for å falle ned i gatehullet ? De kan jo ha en pyntet stokk selv om de er blinde ? Funderer jeg på , men men så har jeg da heller aldri vært i New York ........

10 mars, 2008 23:42  
Blogger Børge Skråmestø sa ...

En sånn fotskyller er helt genialt. Det blir mindre bakterier og griseri av det. Jeg kan egentlig ikke skjønne at det ikke er standard på alle offentlige toaletter.

10 mars, 2008 23:47  
Anonymous Visvass sa ...

Men en fotskyller løser da ikke problemet ? Problemet forskyves vel bare til kranene på vasken ?

10 mars, 2008 23:55  
Anonymous Anonym sa ...

...men før det dørhåndtakene .....

10 mars, 2008 23:58  
Blogger fr.martinsen sa ...

fallera, hvis du hadde vært i New York ville du visst at de hip-hoppe går rundt og tar heimlich maneuvre på hverandre.

visvass, ja. tenkte ikke på det, problemet forskyves til kranene på vasken. sånn vask der vannet kommer av seg selv når man beveger hendene da..

11 mars, 2008 00:35  
Blogger Glamourbibliotekaren sa ...

Det er helt fascinerende med alle forbudsskilt, alle påminnelser, alle "du kan allerede ha hundre dødelige sykdommer"-plakater på t-banen / -reklamer på tv, og ikke minst: De 15 reglene som er spikret opp på enhver liten inngjerdet playground.

Jeg har forresten sett mange blinde i New York, men ikke så mange med stokk. De har stort sett blitt geleidet rundt av noen.

11 mars, 2008 09:54  
Blogger fr.martinsen sa ...

Og så at det er litt forskjellige regler fra land til land, heimlich maneuvre i Norge, ingen som tenker noe på den hos oss.

Jeg huske jeg grøsset i London da jeg leste skilte ved playgrounden og skjønte at jeg ikke kunne gå inn og sette meg på en benk: jeg hadde ikke noe barn med.

11 mars, 2008 14:49  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start