Integritet 2
Jeg kom til å tenke på en helt privat historie fra min egen virkelighet for mer enn 20 år siden, den gjorde inntrykk på meg da den skjedde og har preget meg. Alle har vi endel sånne kjerneøyeblikk i livet.
Jeg var ung og også usikker. Jeg hadde en kjæreste, vi bodde sammen. Han var en del av et politisk miljø der alle var eldre enn meg og de virket svært skolerte, jeg så opp til dem.
Vi var på en fest i naboleiligheten der de skolerte politiske eldre hadde fest, der var den karismatiske, aggressive mannen.
La oss kalle ham Puffen.
Det var en vanlig fest, vi drakk, alt forløp som vanlig helt til Puffen uten noen foranledning tok katten min opp i stillingen til et overarmskast og kastet den rett inn i veggen.
Jeg ble sjokkert selvsagt. Kjæresten min ble sint og heiste Puffen opp etter skjortebrystet, og sa etellerannet om du din dust hva gjør du. Puffen ga kjæresten min en på nesa sånn at den brakk.
Men det er nå det sørgelig interessante starter. Ingen har sett noe. Ingen av de som satt i sofaen bak sofabordet så kastet.
Jeg var ung, de var eldre. En og en kunne jeg tro dem, men ikke alle 14 eller hva vi var i det lille rommet. Ikke ingen kunne sett det kattekastet som gikk fra den ene enden av rommet til den andre.
I det øyeblikket mistet jeg mer av autoritets-troen min.
Disse menneskene som var så beleste, så morsomme, så veltalende.
Var de likevel så redde?
Alle bortsett fra, mytologisk nok, Therese Bjørneboe. Hun sa at hun igrunnen ikke ville blande seg i slosskampen,
- men jeg så at du kastet den katten.
For meg raste alt sammen den kvelden og jeg gikk inn til meg selv. Likevel lyttet jeg ved veggen og hørte samtalen som foregikk.
Min observasjon tilla de ingen vekt, jeg var jo kjæreste med han jeg var kjæreste med.
Ingen tilla meg den integriteten jeg hadde, den integriteten jeg gjorde krav på å bli trodd på hvis jeg skulle kunne fortsette å ha respekt for de andre. Og de, som var unødig opphøyde i min verden falt dessverre ned. Selv om jeg var glad for å kunne se min egen integritet ville jeg heller at de skulle beholdt sin.
Jeg var ung og også usikker. Jeg hadde en kjæreste, vi bodde sammen. Han var en del av et politisk miljø der alle var eldre enn meg og de virket svært skolerte, jeg så opp til dem.
Vi var på en fest i naboleiligheten der de skolerte politiske eldre hadde fest, der var den karismatiske, aggressive mannen.
La oss kalle ham Puffen.
Det var en vanlig fest, vi drakk, alt forløp som vanlig helt til Puffen uten noen foranledning tok katten min opp i stillingen til et overarmskast og kastet den rett inn i veggen.
Jeg ble sjokkert selvsagt. Kjæresten min ble sint og heiste Puffen opp etter skjortebrystet, og sa etellerannet om du din dust hva gjør du. Puffen ga kjæresten min en på nesa sånn at den brakk.
Men det er nå det sørgelig interessante starter. Ingen har sett noe. Ingen av de som satt i sofaen bak sofabordet så kastet.
Jeg var ung, de var eldre. En og en kunne jeg tro dem, men ikke alle 14 eller hva vi var i det lille rommet. Ikke ingen kunne sett det kattekastet som gikk fra den ene enden av rommet til den andre.
I det øyeblikket mistet jeg mer av autoritets-troen min.
Disse menneskene som var så beleste, så morsomme, så veltalende.
Var de likevel så redde?
Og hva verre er: så uten integritet?
Hvorfor var de så unnfalne for den populære Puffen, når jeg min fislete pyse plutselig så alle så klart?Alle bortsett fra, mytologisk nok, Therese Bjørneboe. Hun sa at hun igrunnen ikke ville blande seg i slosskampen,
- men jeg så at du kastet den katten.
For meg raste alt sammen den kvelden og jeg gikk inn til meg selv. Likevel lyttet jeg ved veggen og hørte samtalen som foregikk.
Min observasjon tilla de ingen vekt, jeg var jo kjæreste med han jeg var kjæreste med.
Ingen tilla meg den integriteten jeg hadde, den integriteten jeg gjorde krav på å bli trodd på hvis jeg skulle kunne fortsette å ha respekt for de andre. Og de, som var unødig opphøyde i min verden falt dessverre ned. Selv om jeg var glad for å kunne se min egen integritet ville jeg heller at de skulle beholdt sin.
innlegg av fr.martinsen på
19:58
9 Kommentarer:
No comments, - er også en kommentar.
Det der var en småekkel historie. Mange feige lorter ville nok Skorpan Løvehjerte beskrevet forsamlingen som.
Anne
Åj. Hvordan gikk det med katten?
Med katten gikk det bra. Nesen er fortsatt skjev. Men resten? Det er som det var tror jeg.
Det du kaller for integritet ,tolker jeg at du mener hvor prinsippfast man er, hvor mye man står på sine meninger, og om man handler etter sin overbevisning.
Er du imidlertid sikker på at det var deres overbevisning du hadde hørt , alle de fine , veltalende ordene ?
Så lett er er å kunne prate, uttykke seg verbalt framfor å handle , å strø om seg med fine gloser , istedenfor å utrette noe i praksis. Ord er bare glasur .
Jeg er ikke sikker på at de mistet sin integritet , man kan ikke miste noe man ikke har .
Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår hva du mener.
Med integritet mener jeg vel ikke hvor mye man står på sine meninger, mer om man handler etter sin overbevisning.
Eller her om man vil si det man vet eller la vikarierende motiv styre. Eller om man vil la noen stå alene med sannheten fordi man ikke vil ta ubehaget det medfører.
Jeg vet ikke så mye om hvilken integritet de hadde, det jeg prøvde å si var at de mistet det jeg trodde de hadde. Det var jeg som endret oppfatning av dem.
Kanskje hadde jeg selv opphøyd dem for mye. De var tross alt bare få år eldre enn meg selv.
Men som Anne var inne på lengre opp i kommentarfeltet, det fins mange feige lorter. Og det er noe vi må prøve å unngå vel, om vi er 23 eller 14, eller eldre. Hvert på vårt nivå.
I akkurat dette tilfellet synes jeg ikke det skulle være så fryktelig vanskelig. Kanskje bortsett fra for kjæresten hans.
Jeg mente at meningene deres neppe stakk så dypt at man kunne kalle dem overbevisning , men som jeg sa , glasur , pynt.
Påvirket av alkohol falt pynten av .
Stor i kjeften og snar til å springe.
Så det var ikke dyreplageren og feigingene du var sammen med på helgetur til Sverige da , fr. Martinsen ?
Nei jeg holdt avstand etter det.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden