Akkurat nå something

Jeg har vært på helgetur i Sverige, en venn pleier å leie et vertshus en gang i året og så kommer alle vennene og vi spiser og turer.

Dette blir bare privat og ikke personlig, masse navlelo.
Kanskje bortsett fra at det er i morra vi må huske å kjøpe Nick-Cave-billett på posten vi som driver med sånt.



Og så, jeg har jo da ikke sett på tv og lest aviser, men altså. Hvorfor nagler ikke avisene Thomas Felberg og Henning Kvitnes, som ser ut til å ha kommet med lavpannede uttalelser da de delte ut pris for beste kvinnelige utøver på Spellemannsprisen på lørdag?

De sa noe som gjaldt hvem av de nominerte de gjerne skulle våknet sammen med såvidt jeg forstår. Hvor er forresten youtube og snutte-tv når jeg trenger det?

Hvorfor spør de ikke mannlige utøvere hva de syntes om Felberg/Kvitnes poeng? Det er fortsatt sånn at når det gjelder "feministgreier" så skal bare kvinner spørres.

Og så må de slutte med å kalle henne for "Sissy Wish, også kalt Siri Wålberg", eller omvendt. La nå folk ha et artistnavn da.

Da jeg kom hjem fortet jeg meg å høre på radiodokumentaren om Vigdis Hjort, du ser den hvertfall en ukes tid oppe til høyre i lenken.

Jeg interesserer meg for hvordan Vigdis Hjort mottas i offentligheten så denne var jeg spent på. Jeg fikk nok ikke så mye nytt, men så har jeg kanskje fulgt ekstra godt med.

Det var rørende med den ærlige, nyanserte og rause sønnen. Jeg var ikke så fornøyd med at programskaperen Hege Dahl fridde til mine mest ukledelige sider: hun som vil vite hemmeligheter.

Nåvel. Helgetur. Av 30 gjester var omtrent 10 musikere i hver sine genre. Det var planlagte og spontane minikonserter i løpet av helgen. Det er ekstra gøy når noen prøver nytt materiale eller når noen slår seg sammen og spiller med folk de aldri har møtt, rockerne fra Sverige, bratsj-filharmonikeren og pianisten f.eks.

Ellers? Det skulle være hvitt som tema på lørdag. Dette kunne jeg akseptere fordi jeg liker min venn Knut Vidar og vi har alle våre pussige påfunn. Jeg og. Men jeg fant ingen fine hvite klær.
Jeg orket ikke bruke penger på stygge, hvite klær.

Jeg sa det kom til å bli privat

Du kan se på det som forebyggende helsetiltak, Knut Olav Åmås, denne navleloen må ut en gang. Det er ingen her jeg kan fortelle til hvor søte ungene var som løp rundt.

Jeg måtte ha noe hvitt på til middagen. Jeg tok med et dynetrekk. Jeg klippet hull til hodet oppå, til armene i kortsiden. Jeg snurpet sammen litt i hodehullet ved puppene. Jeg brukte et belte under puppene og lagde fluff over beltet.

Det fungerte utmerket. Det så ganske profft ut. Jeg tror det. Jeg hadde tenkt å kaste dynekjolen men syns den var så fin at jeg tok den med hjem. Jeg vil bruke den en gang til.

Sånn. I all hast. Jeg må løpe.