De får bare ikke til å si det

Jeg kom til å tenke på en ting i dag. Det er jo så mange i samfunnet som prøver å si noe. Og så får de det ikke helt til. Eller de får det til på en måte men kanskje personen stenger for budskapet, eller de mener vel men sier det klønete, slike ting, de er ikke velformulerte.

Jeg tror jeg har funnet opp et nytt yrke: intervjuobjektet.

Eller avataren rett og slett

Du er f.eks Sylvia Brustad og skal si noe, men folk blir irritert og får piggene ut nærmest før du har åpnet munnen. Da kan Sylvia Brustad ringe til intervjuobjektsentralen og få et bedre intervjuobjekt enn seg selv tilgjengelig.

Avataren setter seg inn i saken og uttaler seg som om hun var Sylvia Brustad. Hun tar på seg Sylvia-Brustad-parykk og vi blir i fellesskap enige om å akseptere denne ordningen og kaller henne Sylvia Brustad i debatter, kort sagt vi kjøper avataren som Sylvia Brustad.

Alle politikere bortsett fra Per Kristian Foss har avatarer og ingen snakker tomprat mer og ingen lager broer mellom to setninger på håpløse måter.

På samme måte finnes det en Thomas Dybdal-avatar som er like søt men ikke riktig så sjenert og det fins en Alexia Bohwim-avatar som uttrykker seg bare litt mer smart, men fortsatt troverdig og som ikke har så store pupper, og forsåvidt når jeg selv er på mitt kjedeligste og mest masete kan jeg få meg en fr.martinsen-blogger-avatar.

Lurt hva?

De som snakker ofte i mediene har sine faste avatarer, de andre kan ringe til dagsen og få en for noen timer. Jeg kjenner på meg at dette er et udekket område i samfunnet, det kan bli en vekstbransje det er jeg sikker på.

Jeg er egentlig oppfinner, før har jeg funnet opp nyhetsglobusen.