Nord i byen og sør i byen

Det er ingen byer jeg har vært i som bruker nord-sør-begrepene så aktivt som folk i Tromsø.

Det er sikkert fordi de bor ved et sund og fordi de er etterkommere av fiskere og fangstfolk. Og moteløver og Cora Sandel for den saks skyld.

Jeg er i Tromsø på By:Larm

I går så jeg Kristopher Schau ta i bruk de virkemidlene han hadde tilgjengelig for å leke sexgud. Det gikk ganske bra det.

Anledningen var Hurra Torpedo som har miket opp hvitevarer og annet kjøkkenutstyr og dratt på Norgesturne. Det slår meg at jeg kanskje burde skrevet dette i husarbeidsavdelingen min, som en oppmuntring til hva man kan bruke utstyret vi har på kjøkkenet til.

Kristopher Schau putter miksmasteren ned i buksa og visper på gitar med den. Ellers har han en rytmeseksjon med et frysebokslokk, en slegge og en komfyr.

Men sex altså

Alle i Hurra Torpedo går med blå gymbukser halvveis nedpå rumpa, det er ikke bare rumpesprekker å se, men myke, hvite mannerumper.

Her ser du Bare Egils (eg. onkel Blås) hvite mannerumpe, såvidt det er.

Litt uti konserten når Schau har slått med slegga en stund tar han av seg overdel og viser frem muskler, svette og rygg med guild tatovert inn. For å gjøre onkel Blå om til mr.sex koser han seg med mannesymboler som arbeidshansker, slegga selvsagt og bevegelser fra toreadoren og pulpfiction-armbevegelsen.

Til slutt blir han mr.aggresjon og skriker seg rød og viser oss alt han har av krefter, det ser nesten ut som han er midt i en fødsel, før han runder av med litt spytting.

Ellers

Ellers så jeg Adjagas. Og de er verdt å sjekke på konsert.
Der Gåte blander rock og folkemusikk, er blandingen for Adjagas rock og joik. Og der Gåte har hard trøndergitar i rocken sin, bruker Adjagas Paris-Texas-slidegitar.

Hun må hete Fru Martinsen, må hun ikke det da?

Jeg fortalte mamma, som var med på Elvira og Serena Maneesh,
om disse kusinene og søskenbarna i de tre bandene Silver,
Elvira Nikolaysen og Serena Maneesh, disse ungene som er vokst opp i den religiøse musikkverdenen i Stavanger eller rundt der.

- Er det pinsevenn-unger dette?
sa mamma da hun så på Serenea Maneesh.
- Ja noe sånt.

Pinsevennunger er litt av hvert for tiden

Og Silver er vel det eneste harde bandet som har vært på forsiden av Vårt Land, etter at de var på by:larm i fjor. Et øyeblikk der tenkte jeg at nå skal du se på faen, er tilogmed Vårt Land begynt med by:larm-stoff, og så på forsida, men så kom jeg på at Silver er kristne. Og Vårt Land skriver om alt som er kristent.

Siden mamma var best til å bruke sitt eget kamera, og dessuten hadde slikt å gjøre, var det hun som tok bilder av bandene.

Pianojente med hår

Elvira kastet altfor mye på håret etter min smak men sang med den fine hese stemmen sin, og hadde Knut Schreiner med som gitarist.

Bortsett fra det var det lite å se på på scenen og da blir det så kjedelig syns jeg.

Og skal det først kommenteres på hår: Knut Schreiner har lang pannelugg.


Dagbladet hadde Elvira-bilde og de likte henne bedre enn meg.

I Serena Manesh er det 7-8 søskenbarn som lager et tøfft lydteppe.

Han som synger så ut som en dandyutgave av han vietnameseren som leker russisk rulett i Hjortejegeren, du kan se at han hadde rysjeskjorte på seg.

Mammas egentlige oppgave var å få et bilde på hun tøffe bassisten med pannelugg og tøysko som hopper rundt med bassen sin.
Men gammel og ny tid møtte hverandre i denne replikken,

- Hun var ikke lett å feste på plata hun der.

Sånn så utsikten fra hotellrommet ut. På et lite sted blir det oftere sånn at ulike stiler og funksjoner smelles sammen på et lite areale. Her er hurtigrutekaia m.m..