fredag, mai 25, 2007

Zappa, Øgrim og meg

Jeg er så bloggesnobbete at jeg egentlig ikke ville legge ut nyheten om at Zappaungene kommer tilbake til Oslo til høsten,
bare fordi det sto i Dagbladet i dag.

Men det får være måte på

12. oktober spiller sønnene på Sentrum scene.

Jeg var ikke på den forrige konserten,
men da jeg så anmeldelsene angret jeg litt.

Jeg var ei skikkelig Zappa-jente før, og skrev om det her. Zappa var overskridende på alle måter.

Men 450,- da, det var en provoserende dyr pris, hallo.

For litt siden skrev jeg om at en av de gamle Zappa-musikerne, Jimmy Carl Black var i Oslo. Jeg lurte på hvorfor, og jeg lurte på hvem som fikk det ene intervjuet han skulle gjøre i Norge. Det var Calvin, viste det seg.

Jimmy Carl Black var her for å spille inn Jon Larsens Zappa-inspirerte men Jon-Larsen-og-nykomponerte musikk. Den kommer 20. august.



I går ble det kjent at Tron Øgrim er død

Jeg var ikke en del av det miljøet som Tron Øgrim var i,
men jeg husker en ting med glede, som jeg ser at mange nevner om ham: han delte kunnskap med alle som ville høre, i det siste f.eks gjennom wikipedia, og for et par tiår siden var det til meg, oppe på radiOrakelloftet.

Jeg husker ikke hva temaet var, men jeg husker at han ikke ville gå. Han ble sittende og prate og prate og noen måneder etter kom det en signert bok til meg med psevdonymet hans i.

Jeg leste den ikke, men det er en annen historie: jeg har aldri lest sci-fi, og da jeg reduserte bokstablene her til 1/4 eller hva det ble til så gikk den til bruktbutikken.

wiki på Tron Øgrim
det er lagd en minneside

Ta deg en desiliter Øgrim

Det som får meg til å nevne alt dette er at jeg leste det virrvarr skrev i morres, og da måtte jeg smile,

- om hvordan du kan ha en “deciliter Tron Øgrim” i maven når du skal i debatt eller holde innledning, å tillate deg å si “Jeg har altså fordelen av at jeg ikke har no greie på det jeg snakker om (i hvert fall ikke formelt)[…]Bortsett fra det, er jeg åsså temmelig sikker på at jeg har RETT. (Vent 20 år, så får dere se.) Det æ’kke så VANSKELIG å se hva som vil skje, i store trekk, når man er så lur som meg.”

Det er faktisk helt umulig å ikke høre stemmen for seg når jeg leser det over. Jeg tror jeg skal tenke på det heretter hvis jeg får stage-fright: ta deg en desiliter Tron Øgrim og slapp-av-litt-da-menneske.

Klassekampen på nett?

Da jeg så at Øgrim var død i går formiddag på vg.no gikk jeg til klassekampen.no. Der sto det ikke noe. Og det kom ikke noe heller, før dagen etter. Det ser ut som nett-klassekampen legger ut et par saker bare hver morgen. Det er sløvt, og jeg syns det er rart at de ikke gjorde et unntak i går. Døden er viktig og Klassekampens historie bør være viktig for Klassekampen.

Folk som var interessert i den saken søkte seg helt sikkert til klassekampen.no, men der fant de ikke noe før etter et lite døgn.

Meg, meg, livet, Braanen

Slappfisk var Bjørgulf Braanen med meg personlig også her om dagen. Jeg satt og tenkte på livet mitt (no less) og jeg tenkte at på en eller annen måte har jeg lyst til å skrive noen tekster et annet sted også enn akkurat her. Og da var det at jeg sendte Braanen en e-post om at jeg gjerne ville sende ham et par tekstprøver, og så hadde jeg et spørsmål. Leste han e-posten? Ja. Fikk jeg svar? Neida.

Sånn, kom vi hverandre nærmere nå?

16 Kommentarer:

Blogger Marte sa ...

Jeg lærer i hvertfall utrolig mye av å lese bloggen din...

25 mai, 2007 23:02  
Blogger fr.martinsen sa ...

Gjør du, det er litt rart å tenke på, hva det kan være..

26 mai, 2007 00:30  
Blogger fr.martinsen sa ...

Hei til dere som kommer inn på denne siden fra Tron Øgrims minneside.

Det er hyggelig i seg selv at jeg er lenket opp derfra, men det var ikke noe jeg ba om.

Jeg nevner det fordi når jeg leser posten min sett i det perspektivet, så er jeg redd den virker plump på den som søker minneord.

Jeg ville nok ikke sauset sammen ordene på den måten hvis teksten var tenkt til en minneside.

Denne teksten var mer en "dette tenkte jeg på i dag"-tekst, og der var altså Tron Øgrim med, i tankene mine, den dagen.

26 mai, 2007 11:52  
Anonymous Anonym sa ...

450 kroner er litt dyrt, men man fikk valuta for pengene sist. Konserten varte i tre og en halv time, pausen var på ca. ti minutter og bandet spilte djevelsk bra. Jeg hadde stadige flashbacks i flere uker etterpå.

27 mai, 2007 02:43  
Blogger fr.martinsen sa ...

Hm. Kanskje likevel.

Det er ikke det at en hundrelapp fra eller til er vesentlig i seg selv, det er irritasjonen over hvem som har satt akkurat denne konserten til å koste så mye.

27 mai, 2007 10:53  
Anonymous Anonym sa ...

Ja, det føles litt krenkende. Men jeg underkaster meg stilltiende...

27 mai, 2007 16:13  
Blogger fr.martinsen sa ...

Det er en god metode, en bevisst underkastelse.

27 mai, 2007 20:31  
Anonymous Anonym sa ...

Det er deilig å underkaste seg når man får noe igjen for det... Større luksus skal man lete en hel formiddag etter.

27 mai, 2007 23:27  
Anonymous Anonym sa ...

Haha- gøy du fikk noe ut av tipset om litt Øgrim i magen (c;

Det er et godt brukt tips i visse kretser og funker veldig fin-fint (c:

29 mai, 2007 01:20  
Blogger fr.martinsen sa ...

Ja jeg skal forsøke å holde fast ved den tanken.

29 mai, 2007 07:54  
Anonymous Anonym sa ...

Bøkene til Øgrim, de han skrev som Austey, var faktisk veldig gode. "Science fiction" slik god fabelprosa skal være, litt på kanten av alle sjangere.

Møtte Trond Ø. et par ganger, og det var alltid en stor opplevelse, utrolig kunnskapsrik, og ordrik, og med masse humor. Om enn litt pompøs? (er det en god eller en dårlig ting?) Han anmeldte noe jeg hadde skrevet en gang (to ganger, faktisk?) i Klassekampen. Tror han likte meg litt?

Her er det forresten ei novelle jeg ikke tror er trykt andre steder. http://www.forfatter.net/knudtsen/gjester/2001/gjest-ea-0701.shtml

Og her er et minneord, skrevet av en annen norsk forfatter: http://www.forfatter.net/knudtsen/kommentarer/2007/tron.shtml

29 mai, 2007 08:51  
Anonymous Anonym sa ...

Tron, selvsagt.. beklager skrivefeil.

29 mai, 2007 10:06  
Blogger fr.martinsen sa ...

takk for lenkene, kikker på dem i ro og mak når jeg kommer hjem.

29 mai, 2007 13:16  
Anonymous Anonym sa ...

Når jeg tok meg tid til å se på de sidene du lenker til, så ser jeg forresten at det er lenket til Ingar Knudtsens Øgrim-omtaler der.

29 mai, 2007 13:26  
Blogger fr.martinsen sa ...

Og jeg som ikke så den siste kommentaren din før nå fikk både lest lenkene og sjekket minnesiden for å se at de hadde fått med seg begge lenkene før jeg altså så din kommentar.

Men takk for lenkene ja.

Jeg leste minneordet til Ingar Knutsen, som jeg ikke kjenner forfatterskapet til, det er noe vagt kjent med navnet bare.

(og novella var ikke av min type, men den var jo veldig passende, om død og nanoteknologi (?) annen medisinsk forsking?

Det er fint egentlig, å lese minneord. Folk skriver ofte ganske ærlig og sant, jeg syns ikke det helt er sånn som vi sier, at man bare pynter på livet til den man minnes. Formen blir en slags søken om sannhet, en litt rå og ærlig og kanskje fortettet form, som f.eks Helge Øgrim, som på minnesiden skriver at han fikk avstand til fetteren sin etterhvert. Sånn er jo livet, og det er bra å si det.

29 mai, 2007 17:57  
Anonymous Anonym sa ...

Knudtsen er en fin fyr. Hyggelig, gammeldags anarko-sosialist, rock'n roller og feminist, uten snev av postmoderne ironisk distanse. Skriver magisk realisme på norsk, som "ingen" liker å utgi fordi det ikke er "fantasy" for ungdom. "Mannen med steinhodet" er en flott roman om å bli gammel. Og "Nekromantiker" er den første vampyroman fra Kristiansund. Og en bedre oppvekstroman ennde fleste. "Ansiktet mot sola" er en av de beste skjønnlitterære framstillinger som er skrevet av hvorfor noen ble nazister, i Norge. Og er det noen andre i verden som har skrevet en roman om kvinnelige, russiske krigsflygere, slik han gjorde i "Rød storm"? Tror ikke det.

Sånn, der fikk jeg sagt litt om en fin fyr, som også er en god venn. Skulle vært mange flere som Ingar i verden.

31 mai, 2007 09:11  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden