Livet 3.0

Jeg føler meg ikke uovervinnelig. Jeg er overvunnet,
noe hoppet på meg bakfra, først snek det seg innpå meg mens jeg ikke la merke til det, så slang det meg i bakken.

- Sånn der kan du ligge.

Jeg ligger der og ser for meg ting. Det er fullt av bilder i hodet.
Uten forvarsel ser jeg tydelig nedkjøringen til Geiranger, isen på vannet før nedkjøringen, formene på steinene på den lille broen, vinkelen på asfalten oppå sukkertoppen med det hvite teltet,
pub 4.0, det regnet vi forvillet oss inn på en libanesisk restaurant vi spiste mos av kikerter og olje og drakk vin, den japanske damen med kameraet i matsalen som ville huske hver detalj hun så,
bordet akkurat der.

Jeg ser Geiranger fra alle vinkler, fra alle lukter, lag på lag med bilder, jeg hører lyden av noe, assosiasjoner, tanker,
alt oppå hverandre. Og så er det alle de andre stedene,
de andre tidene, øyeblikkene.

De kommer lagvis, det er 2.0 mash-ups og clouds,
noen ganger kommer de enkeltvis
(som når twitter ligger oppå googlemap.)
Jeg vet hva spørsmålet er, det er da noe.
Når 3.0 er her har jeg spørsmålet klart.