Jeg videoblogger

Jeg husker den dagen, da jeg endelig bestemte meg for å begynne å blogge. Jeg hadde vært på et møte på Skøyen. Jeg hilste på bloggere som Vampus, jeg hilste på Drusilla, Oslogirl, Typisk Tor Andre og noen jeg i månedsvis tenkte på som Hjorten men jeg tror det må ha vært Bjørn Stærk. Jeg visste ikke hvem noen av disse var fra før.

Jeg kom til å tenke på det møtet

Fordi jeg fant notatene mine fra den dagen og leste gjennom dem. Det var forbausende å se hvor mye av det som ble profilen til denne bloggen som jeg satt og tenkte ut mens jeg hørte på en bergenser som snakket om videoblogging.

Jeg tror jeg var som skapt for å blogge. Jeg har alltid hatt lyst til å uttrykke meg skriftlig, det har jeg alltid likt. Og da jeg jobbet i radiOrakel elsket jeg samtidigheten ved radiomediet. Og samtidigheten og skriftligheten ved blogging liker jeg nå også.

Selv om jeg vet at mange leser teksten en uke senere, en måned senere, et år senere. Så er det noen som leser den mens jeg sitter her og akkurat har sendt den ut. Det trenger ikke være mange,
men jeg liker å vite at det er noen.

Av notatene mine ser jeg at jeg ikke skjønte hva pingetjeneste er, flamekriger og troll er også noe jeg forsto jeg måtte ta rede på
etter at jeg kom hjem.

Men altså

Jeg satt der og drodlet og bestemte meg f.eks for at i tillegg til min egen blogg ville jeg ha en stor-familieblogg som et fellesprosjekt der alle går inn og skriver sjøl (inspirert av Anders Giævers familie-hytteblogg, han var på det møtet fra VG).

Min egen blogg skulle ha utstrakt selv-lenking og lenker som gir merverdi. Jeg ville prøve å lage et størst mulig univers,
jeg ville svare hyppig på kommentarer. Jeg bestemte meg for på hvilken måte jeg ville være privat, og at jeg ikke ville ha profil med alder og favorittfilmer.

Jeg tenkte på hvilke felter jeg skulle skrive om
og hva som kjennetegner disse.

Som eksempler til meg selv lister jeg opp

- folk begrenser hva de gjør når de drikker,
- om å ikke få gå på do når man vil på do,
- det rare med løping,
- rot - kaste,
- om hvordan det føltes å være på mobile clubbing,
- om å vaske sjelden,
- ting jeg mener, ting som irriterer meg, ting jeg vil vise noen.

Jeg gjennomførte ikke tanken om å ha en sang som soundtrack for hver post. Jeg ville spraye til logo sånn som Oslogirl hadde og jeg ville legge ut mye bilder.

Jeg bestemte meg for å videoblogge

Det var det første helt konkrete jeg ville poste, en instruksjonsvideosnutt der jeg gikk ned på gulvnivå for å vise dere skitt og støv og hvordan behandle det på en enkel måte, der krotet jeg nærmest ned en dreiebok.

Nå ble ikke det noe av

Jeg fikk ikke til teknikken, prøvde et par verktøy og ga opp. Men i helga prøvde jeg meg på en ny teknikk,
og den var kjempe-enkel å få til.

Så her er posten med min første videblogg.

Og her er et fotografi fra kjøkkenbenken i dag.
Hva er det der, bak melkekartongen?



Det er en sprayeboks. Den står der den står og venter på at jeg skal få tilbake min ungdoms kraft.