søndag, mai 27, 2007

In the eye of the beholder

Hvis jeg er så heldig å bli en gammel dame skal jeg sitte på en stol ute i Markveien og se på folk. Jeg har tenkt på det siden jeg var på reise en gang, og så kjerringer som tok en stol og satte den rett utenfor gatedøra og bare satt der rett opp og ned og så på folk.
Det har jeg gjort i dag.


Det er ikke bare meg som rydder her i huset. Jeg rydder papirer,
den store ungen rydder seg ut av sitt gamle liv.
I dag hadde hun et mini loppemarked på fortauet.

Så jeg har sittet på den blå stolen og kikket på folk.

Grünerløkkafolk er ikke sånn som folk sier

Jeg orker nesten ikke høre folks angst for dem de syns er for hippe. Jeg prøver å koke ned til noe hva dette er og jeg tror det er når noen både har en fiffig pannelugg samtidig som de drikker kaffe med melk i at det tilter for andre.

Man leser mye inn i denne panneluggen, jeg tror de leser inn arroganse og overfladiskhet og penger, men sannelig om jeg vet?

Det kan vel aldri være underlegenhet?

"Jeg er en vanlig kvinne, men hun der har betalt så mye for frisyren at hun har definert meg ut." Er det det det står i?

Er det forresten ikke imponerende at det gir mening å ha tre det-er etter hverandre. Det er et godt nord-norsk uttrykk det der.

Nå har jeg riktignok møtt et par smellhovne hippe-tasser opp gjennom tiden, men det har vært flere hovne pengefolk
eller hovne akademikere.

Det er kanskje betegnende at jeg syns jeg møter færre og færre hovne folk jo eldre jeg blir. Kan det være at noe av hoven-tolkingen ligger in the eye of the beholder?

I alle fall. Der jeg satt og så på folk ble jeg overraske over hvor varierte folk som gikk forbi.

Og hvor mange rullestolkjørere det var

Eller sånne rulle-biler mer. 5 rullebiler, en gåstol, en stakkars uteligger som stinket, mange veldig tjukke folk. Forbausende mange gamle folk. Mange utlendinger fra forskjellige land, f.eks et finsk par, 5 pakistanske damer, et par fra Ukraina, en chilensk fyr.

Jeg så en mann som så redd og innesluttet ut som jeg fikk lyst til å klappe på skuldra, men jeg håpet istedet at han skulle spørre hva den zappaplata kostet som han holdt i hånda så lenge,
for da kunne vi snakket litt om Zappa. Han spurte ikke om prisen så jeg sa ingen ting og klappet han ikke noe sted.

Jeg så unge par - de fleste ikke så veldig moderne kledt. Av de få som hadde moderne klær og tøff pannelugg så viste de fleste seg straks å være hyggelige folk som lo og snakket med hunder.

Av de moderne som kunne tolkes til å se arrogante ut var sikkert halvparten redde. Så hva skal vi si, at det går en arrogant tass rundt på Grünerløkka med nesa si i sky? Det må vi tåle.

Eller er kanskje alle de med pannelugg hyggelige folk, mens de arrogante som skriver at vi bare må danse i Berlin eller Krakow og ikke lese krim men Proust er forkledd i stygge pumps og ufikse frisyrer? Har du tenkt på det?

27 Kommentarer:

Blogger Hjorthen sa ...

Min erfaring er vel helst at det er mer omvendt snobberi blant "folk flest" enn det er snobberi blant hippe kule akademikere, men hva vet vel egentlig jeg?

27 mai, 2007 20:43  
Blogger Tonita sa ...

Pannelugg - jeg snapper etter pusten - panneluggen var alltid der, alltid feil, alltid litt skeiv, aldri så den rimelig grei ut, og den var ikke til å komme unna.
Etter at jeg selv fikk bestemme har jeg aldri hatt pannelugg. Og det rare er jo at jeg ikke klarer å se forbi ordet, - hva var det egentlig du skrev om ...
Milde himmel, - jeg må be om å få skolepengene tilbake (selv om det aldri var noen skolepenger på min skole med utedo og lite annet).

27 mai, 2007 20:51  
Blogger fr.martinsen sa ...

Dere skriver så jeg blir svimmel begge to.

Tenk at "pannelugg" kan sette tonita ut såpass at hun ikke kan lese.

Og jeg klarer ikke å lese det hjorten skriver, selv om det sikkert bare er en meta frem og tilbake.. hva mente du?

27 mai, 2007 21:21  
Blogger t sa ...

Jeg har pannelugg, men jeg er ikke særlig hipp, og dessuten er den selvklipt (fattige studenter kjøper bøker, ikke frisørtjenester).

Og apropos det med å sitte på en stol på fortauet; i Spania, der jeg halvveis vokste opp, flyttet alle de gamle menneskene ut på fortauet når været tillot det. Der satt de på spinkle respatex-stoler og drakk kaffe eller brandy og spilte sjakk eller kort eller ropte til hverandre fra fortau til fortau. Det er noe av det jeg savner mest, og et av de fineste minnene mine derfra. Så: Ja til flere stoler på fortauene!

27 mai, 2007 22:06  
Anonymous Anonym sa ...

Interessant. Jeg har aldri tenkt på dette med pannelugger og hipphet, kanskje fordi jeg alltid har hatt det selv. Altfor høy panne og langt ansikt til noe annet. Men jeg tror fr.martinsen er inne på noe når det gjelder fordommer, som jo egentlig går både opp og ned. Rart at pannelugg har blitt en markør egentlig for noen, stemmer det virkelig?

27 mai, 2007 22:14  
Anonymous Anonym sa ...

Jeg er en nordlending som bruker mye tid i min egen verden. De første månedene i Oslo bodde jeg på Sogn Studentby. Siden 21. desember 2005 har jeg bodd på Grünerløkka. Ved Birkelunden.

Jeg vet hvordan folk i Bodø, Tromsø og Kristiansand... og enda lenger ute i provinsen... tenker om Oslo og særlig om Grünerløkka. Grünerløkka er den hippeste plassen i landet, skal man tro folk som aldri har vært her. Og kanskje noen som bor her også.

Jeg er ennå ikke vant til å bo på et så tett sted som Grünerløkka. Men jeg tror ikke vi er det spor hippere (hva det enn innebærer) enn noen andre. Om ideen om "hippe Grünerløkka" har eksistert før, så bør det ikke eksistere mer. De få andre folkene jeg kjenner som bor her, er OK folk. Vi er OK folk.

That's it. Iallfall for meg. Jeg har noen fantastiske bekjentskaper i området. Fra Oslo. Men jeg ble kjent med dem i Tromsø. Hvis det hadde vært sant at Grünerløkka var Norges Greenwich Village, ville jeg sikkert frydet meg. Men jeg tror ikke det er sant.

OK. That's it. The end! Jeg går på Cacadou.

27 mai, 2007 23:23  
Blogger fr.martinsen sa ...

De i Greenwich Village er sikkert også bare ok folk.

De er ok folk, vi er ok folk.

27 mai, 2007 23:30  
Blogger arne sa ...

Det noen tiår siden jeg hadde mulighet til å ha pannelugg, men jeg skal prøve å være så hyggelig jeg kan (og det tror jeg jeg er). Jeg har ikke sitte på en stol men gått mye rundt i byen i de siste helgene. Og det er helt klart, folk virker mer åpne og glade i øst og mer lukket og sure i vest. Jeg prøver å nullstille fordommene mine så godt jeg kan, men får sjelden et smil i retur i vest men ofte i øst, også på Grünerløkka. Hipp eller ikke hipp.

27 mai, 2007 23:31  
Anonymous Anonym sa ...

Jeg merker også at etterhvert som jeg blir eldre skjønner jeg at folk er folk, enten de er vestkantsosser eller grünerhippe og de har sine problemer og usikkerheter alle sammen. Det er deilig å oppdage. De fleste er hyggelige, og man kan jo spare aggresjonen til dem som viser seg å ikke være det.

Jeg trodde ikke det var grünerhipt med lugg? Det kalles da feministlugg?

27 mai, 2007 23:31  
Blogger fr.martinsen sa ...

Er det feministlugg det heter de korte luggene der? Det har jeg ikke tenkt på, hm, er de feminister alle de..

Jeg hadde en selv for en stund siden forresten.

Nei uttrykket henger nok igjen fra de lange gutteluggene, da de hippe guttene hadde lang skeiv lugg og nøtteskjorte. Da tenkte jeg at hvis vi reduserer denne hip-angsten down to it så er det den luggen kombinert med at de drikker noe de kalle kaffe latte, det er det som freaker folk ut så fullstendig.

Og det syns jeg er litt lite, og igrunnen morsomt å tenke på.

Det var forresten veldig hyggelig å sitte der og lett å få i stand hyggelige små prater med folk.

28 mai, 2007 11:50  
Anonymous Anonym sa ...

Jeg var på en forlagsfest en gang, og da var det tett med korte litt småskjeve pannelugger og rare designerbriller briller på damene (alle jobbet i forlag...), husker jeg undret meg litt over det. Egentlig ikke spesielt flatterende var vel min konklusjon, men en artig uniformering.
Etter å ha vært på Grûnerløkka endel er konklusjonen min at det er mindre hipt enn man skulle tro, men desto hyggeligere.

Jeg må innrømme at mine fordommer retter seg vestover, såkalte "hjemmeværende" rike fruer med masse glitter på 3000 kroners jeansene sine og med underbetalte praktikanter fra et U-land gir meg atskillig mer problemer enn noen pannelugger gitt.
Anne

28 mai, 2007 23:11  
Blogger Hjorthen sa ...

Det jeg mente var litt knyttet til den klassediskusjonen borte hos meg, og ikke vanskeligere enn at min erfaring er at det er større toleranse for andre blant akademikere enn det er hos "folk flest".

Men det kan vel skyldes at jeg selv er akademiker av legning, selv om jeg ikke har noen papirer til å backe det opp med?

29 mai, 2007 01:49  
Blogger fr.martinsen sa ...

Anne,
jeg har dessverre ingen egentlig privat erfaring med den typen folk. Jeg har ikke vært i noens kjøkken. Så hurra for den sosiale mobiliteten.

Jeg ble f.eks fryktelig forbauset da en kollega snakket om vestkantungdoms som ferierer i Kragerø, og ellers i St. Tropez. Ingen av dem ville på ferietur til Berlin eller Paris eller New York, at de ikke ville lese klassikere, bare bli lege, jurist eller økonom. Jeg trodde sånt bare gjaldt folk med "nye penger" - at dannelsen "gamle penger" fører med seg ga en kunnskapstørst som var bredere. Men hva vet jeg egentlig om dette? Det vet jeg ikke. Jeg har en følelse, hun påsto den var feil.

Hjorten,
men man kan lure på hvor langt toleransen rekker, egentlig, hvor mye den er et ferniss? Som Vigdis Hjort skriver i den siste boka: hadde han vært neger hadde de vært nødt til å tolerere det, nå var han bare en bilselger...

29 mai, 2007 07:52  
Anonymous Anonym sa ...

hmmmm folkelighet er også "image"? konstruert? Springsteen og DDE er like bevisste på kostymet sitt som det Marilyn Manson eller svartmetallerne eller hvem det nå er som er et godt eksempel på det motsatte, er? At jeg er iført rutete, rød flanell-skjorte mens jeg skriver det, hva betyr det? (at den var ren da jeg fant ny skjorte? At jeg ønsker å signalisere min folkelige bakgrunn med oppvekst på småbruk? Eller at jeg har fanget opp signaler fra den store verden om at et ruralt, litt cowboyhippie-image er tingen i år?)

Men klasse er fortsatt et element? Språk, koder, signaler, referanser etc? Men oppblåst hovenhet går kanskje litt på tvers av klasse, også?

(når jeg, som elsker billedkunst, blir matt og uinteressert når en del kunstnere drukner kunsten sin i ord, og dermed tar fra meg (synes jeg) min mulighet til å oppleve ders arbeid med åpneen sanser, er jeg da hoven omvendt snobb, anti-intelektuell posør, eeller noe helt annet? Nårjeg fniser av Ari Behns føling i fjæra, er jeg da intellektuell snobb eller folkelig snobb? Kompliserte greier, dette?

Det med pannelugg har jeg forresten aldri fått med meg. Følger ikke med lenger. Hva slags panneligg snakker vi egentlig om? Punkernes? Gothernes?

29 mai, 2007 10:00  
Anonymous Anonym sa ...

En skal ikke sette sitt lys under ei bøtte (da blir det lett brann); beklager, det siste der var mine ord

29 mai, 2007 10:01  
Anonymous Anonym sa ...

Og når jeg er i siget, så glemte jeg å si det jeg egentlig tenkte å si, t et par av de CDene skulle jeg gjerne ha kjøpt, hvis jeg hadde kommet forbi det loppemarkedet! Men pannelugg har jeg altså ikke.

beklager spam-tilløp her nå...

29 mai, 2007 10:03  
Blogger fr.martinsen sa ...

De platene ga meg flere trivelige samtaler skal jeg si deg.

F.eks "Skal du SELGE den Laurie Anderson-plata?" Jeg hadde tilogmed skrevet på coveret at den var kjedelig, hele plata gjennom. Som notat til meg selv. Ettersom jeg, som den som leser jevnlig her på bloggen må ha lagt merke til, prøver å kvitte meg med de tingene jeg egentlig ikke bryr meg om, (og noen av de jeg bryr meg om..)

Alle de andre spørsmålene du stiller er jo så morsomt å tenke på.

Hvis jeg forsøker å se på min egen klesdrakt av dagen så tror jeg at jeg forsøker å si noe om at jeg er utradisjonell, kulturkyndig, har en personlig stil, avslappet og ikke tradisjonelt kvinnelig - uff det er flaut å se på seg selv på den måten...


Panneluggen? Jeg tenkte på sånn tung pannelugg som gutter 25 hadde for få år siden, litt nå også. Den faller formklipt og tungt ned på den ene siden.

29 mai, 2007 13:07  
Anonymous Anonym sa ...

"Fishing with John", da!? Har vel Tom Waits med på et spor i alle fall? Og den mangler jeg i samlinga. Du skulle nok kunne pressa meg bra på pris på den..

På hvilken måte er den Laure A.-plata kjedelig?

29 mai, 2007 13:25  
Blogger fr.martinsen sa ...

Ha ha, den lå til salgs for en tier, to kroner for singler.

Jeg tror egentlig den ligger i rest-eska fortsatt.. hvis den er der kan du få den.

Jeg kjøpte den plata i vill beundring og forbauselse over de fiskeprogrammene til John Lurie.

De gikk på nrk tror jeg, for supermange år siden.

Nå youTubet jeg han igjen for å legge ut en lenke til en snutt fra det programmet, men nå kom det plutselig opp mange fler biter. Jeg legger dem ut i egen post jeg, vent litt.

Poenget var at jeg ble skuffet da jeg hørte plata, fikk ikke noe av den gode opplevelsen fra tv-programmet, tror ikke det var dialog der? bare bakgrunnsmusikk.

Laurie A kjedelig? Det er ingen historier der, ingen steder der hun snakker. Jeg liker enten når hun snakker og forteller sære historier med den skjønne stemmen sin, den morsomme og åpne fortellermåten. Eller når hun er veldig rytmisk.

Jeg skal forresten se/høre henne i BArcelona i juli, eller: flybilletten er kjøpt: konsertbillettene er ikke lagt ut for salg ennå, ha ha.

29 mai, 2007 18:12  
Blogger Hjorthen sa ...

Hva er pannelugg?

29 mai, 2007 19:23  
Blogger fr.martinsen sa ...

Det er en bra ting å stille enkle og grunnleggende spørsmål.

29 mai, 2007 19:39  
Anonymous Anonym sa ...

Jeg og Hjorthen er vel begge litt fremmedgjorte i forhold til fenomenet "pannelugg"?

De fiskeprogrammene gikk jeg glipp av de de gikk på TV! Så dem første myyyye senere, etter å ha sett noen klipp her og der. Og de er geniale? Musikken til John Lurie er også ganske fascinerende, synes jeg, sånn generelt altså. Og Tom Waits synger på ett av sporene, ikke sant? Er man komplettist så er man komplettist; en trist skjebne ;-)

30 mai, 2007 08:18  
Blogger fr.martinsen sa ...

Komplettister er små ekorn, de samler og samler. Jeg husker ikke om Tom Waits synger. Tenk det, han er av mine all time high five og jeg husker ikke det..

Pannelugg da dere. Jeg tok det for gitt at Hjorten la inn en humoristsik kunst-kommentar der:

Pannelugg er en måte å klippe hodehåret på som gjør at den delen av håret som naturlig vil henge ned over pannen klippes markert kortere enn resten av hodehåret.

Strekker: det var lurt, jeg har ikke tenkt på at jeg kan en-til-en-pinge.

30 mai, 2007 16:57  
Anonymous Anonym sa ...

Men hvis den ikke er solgt, så byr i alle fall dette ekornet (som ikke akkurat er søt) en femtilapp for den CDen. Uansett om Tom synger eller ikke. Han var jo med i serien, og er derfor til stede på skiva, om ikke annet så i ånden.

31 mai, 2007 14:20  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg kan sende den i posten til deg, og visst skal du få den av meg.

Hvis det ikke funker å sende den til tb og det jeg tror er jobben din kan du sende adresse til fr.martinsen@gmail.com

31 mai, 2007 19:46  
Anonymous Anonym sa ...

Den-er-grei, vettu! (som man (altså ikke jeg, jeg sier ikke man) sier når man skal være litt eplekjekk og ikke egentlig vise hvor glad man blir... (hvorfor heter det eplekjekk, forresten?))
Også helt gratis også? Her spammmer jeg kommentarfeltet ditt non-stop, også får jeg en gratis CD i stedet for pryl!? :-)

01 juni, 2007 11:17  
Blogger fr.martinsen sa ...

He he.

Den blir sendt avgårde mandag tenker jeg.

01 juni, 2007 22:49  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden