In the eye of the beholder

Hvis jeg er så heldig å bli en gammel dame skal jeg sitte på en stol ute i Markveien og se på folk. Jeg har tenkt på det siden jeg var på reise en gang, og så kjerringer som tok en stol og satte den rett utenfor gatedøra og bare satt der rett opp og ned og så på folk.
Det har jeg gjort i dag.


Det er ikke bare meg som rydder her i huset. Jeg rydder papirer,
den store ungen rydder seg ut av sitt gamle liv.
I dag hadde hun et mini loppemarked på fortauet.

Så jeg har sittet på den blå stolen og kikket på folk.

Grünerløkkafolk er ikke sånn som folk sier

Jeg orker nesten ikke høre folks angst for dem de syns er for hippe. Jeg prøver å koke ned til noe hva dette er og jeg tror det er når noen både har en fiffig pannelugg samtidig som de drikker kaffe med melk i at det tilter for andre.

Man leser mye inn i denne panneluggen, jeg tror de leser inn arroganse og overfladiskhet og penger, men sannelig om jeg vet?

Det kan vel aldri være underlegenhet?

"Jeg er en vanlig kvinne, men hun der har betalt så mye for frisyren at hun har definert meg ut." Er det det det står i?

Er det forresten ikke imponerende at det gir mening å ha tre det-er etter hverandre. Det er et godt nord-norsk uttrykk det der.

Nå har jeg riktignok møtt et par smellhovne hippe-tasser opp gjennom tiden, men det har vært flere hovne pengefolk
eller hovne akademikere.

Det er kanskje betegnende at jeg syns jeg møter færre og færre hovne folk jo eldre jeg blir. Kan det være at noe av hoven-tolkingen ligger in the eye of the beholder?

I alle fall. Der jeg satt og så på folk ble jeg overraske over hvor varierte folk som gikk forbi.

Og hvor mange rullestolkjørere det var

Eller sånne rulle-biler mer. 5 rullebiler, en gåstol, en stakkars uteligger som stinket, mange veldig tjukke folk. Forbausende mange gamle folk. Mange utlendinger fra forskjellige land, f.eks et finsk par, 5 pakistanske damer, et par fra Ukraina, en chilensk fyr.

Jeg så en mann som så redd og innesluttet ut som jeg fikk lyst til å klappe på skuldra, men jeg håpet istedet at han skulle spørre hva den zappaplata kostet som han holdt i hånda så lenge,
for da kunne vi snakket litt om Zappa. Han spurte ikke om prisen så jeg sa ingen ting og klappet han ikke noe sted.

Jeg så unge par - de fleste ikke så veldig moderne kledt. Av de få som hadde moderne klær og tøff pannelugg så viste de fleste seg straks å være hyggelige folk som lo og snakket med hunder.

Av de moderne som kunne tolkes til å se arrogante ut var sikkert halvparten redde. Så hva skal vi si, at det går en arrogant tass rundt på Grünerløkka med nesa si i sky? Det må vi tåle.

Eller er kanskje alle de med pannelugg hyggelige folk, mens de arrogante som skriver at vi bare må danse i Berlin eller Krakow og ikke lese krim men Proust er forkledd i stygge pumps og ufikse frisyrer? Har du tenkt på det?