De store avgjørelsene

Jeg er ikke så verst på dem. Skal jeg ha denne mannen?
Dette barnet? Skal jeg bo her eller der? Skal jeg jobbe på denne jobben til jeg dør?

Jeg får til de små også

Eller, jeg lar barn avgjøre dem, de blir så glad over den slags.
Hva skal vi ha til middag? Skal jeg kjøpe den rød eller den blå soveposen? Skal vi dra på kino eller i svømmehallen
eller bare bli hjemme?

Det er på de mellomstore avgjørelsene jeg sliter.

Hvem skal få lov til å levere meg strøm og telefoni? Jeg orker ikke lese hva forbrukermyndighetene sier til meg engang, da må jeg jo tenke på watt og ringemønster, kan ikke noen bare si det til meg?

Ta Fjordkraft, fr.martinsen, det er nok best

Javel, sier du det, da gjør jeg det. Og så jeg da, som liker valg,
i prinsippet, jeg har ikke noe fornuftig å bære frem for å forsvare meg. Det er bare alt for mange. Og jeg syns de er kjedelige.

Jeg har funnet en løsning

Jeg har planlagt et prosjekt på jobben. Vi deler på det:

Hans tar strømmen,
Marte hvilken mobiltelefon det er lurest å velge,
Elizabeth telefoni forøvrig,
Truls bestemmer hvilken bank vi satser på til vanlig og til lån,
Eva leser seg opp på forsikringer,
Anne om vi skal satse på strøm, ved, varmepumpe - og hun må ikke jukse, hun må sette seg inn i alles forutsetninger.
Og det aller verste - hvilket strømselskap.

På denne måten

På denne måten slipper hver enkelt av oss å bry oss med de sinnsykt kjedelige tingene som det er meningen at hver og en av oss skal sette oss inn i for å utøve forbrukermakten vår i dagens samfunn (som det heter).

Smart, hva?

Resttiden, den tiden vi sparer på å slippe å lese forbrukerrapporter og økonomibilag, den kan kollegene komme til meg å få tips om..