Uwe Rösler og alle barna

Jeg får tullestemme inni hodet av å si Uwe Røssler.
Den kommer helt av seg selv, med overdreven tøyseskarring,
en skummel tysk pornostemme: Uwe Uwe Rösler.

Men i alle fall

Jeg er glad jeg ikke er Uwe Rösler. Jeg er glad for at jeg ikke våknet opp i morres og hadde fått sparken, og åpnet nettavisa og der sto alt om meg, fr.martinsen og alle mine svakheter.

Som vel strengt bare er at jeg ikke leverer absolutt i toppen?
4. best er ikke verst?

Jeg er også glad for at jeg ikke er fotballspiller med en Uwe Uwe Rösler eller Tom Nordlie som står og skriker til meg når jeg gjør feil.

Jeg fatter ikke at voksne mennesker gidder ha det sånn på jobben. Jeg hadde ikke giddet spille fotball hvis Uwe Uwe Rösler skulle stå og skrike til meg. Jeg hadde løftet øyebrynet og gått i garderoben permanent.

Vi har sluttet å skrike til arbeidsfolk for lenge siden.
Vi har sluttet å skrike til barn.
Vi ser til og med stygt på folk som skriker til hunder.

Sportsfolk er så rare

Ikke bare har de foreldede ledelsesmodeller, de behandler arbeiderne sine som barn når de skal legge dem også. Jeg vet ikke hva fotball-landslagsspillere må, men voksne menn som Kjus og Aamodt må dele rom når de er på tur halve året.

Jeg hadde løftet øyebrynet og gått i garderoben. Det var bare det.