Bare guilty?

Vi har lært oss å innrømme guilty pleasures, at vi liker musikk som vi tror at de andre syns er teit.

Men kan vi innrømme at vi er, teit?

Vi er guilty i å ha glemt alt vi lærte på skolen, vi hopper over det som gjør oss klokere i avisen og går rett på den drapsdømte pastorens sex-brev.

Skal jeg dømme etter det man skriver om tabloidaviser i dette blogguniverset så virker det ikke sånn. Ingen leser Dagbladet og VG og hvis de gjør så leser de bare lederne. Og de drikker bare ett glass rødvin og bare til maten og de ser aldri på Skavlan. Slik, nå har jeg skremt avgårde halvparten av de få leserne jeg har.

I dag snakket vi om Ortega på jobb og alt jeg klarte tenke på var - Faen hvilket land var nå han igjen?

Jeg husket at han var snill,
eller var det bare litt?
Nå er han slemmere enn han var, har jeg inntrykk av.

Ja folkens, såpass ille er det

I dag innrømmet en kollega at hun roter med hvem som er hvem, av republikanere og demokrater. Selve navnene, hvem var Bush sin gjeng.
Jeg er glad hun hadde tillit til meg slik at jeg straks kunne si at republikanerne er Bush-gjengen som er de slemme. Og som har rød farge på kartet i avisen, bare for å forvirre oss.

Men hvis jeg skal prøve å tenke på hvordan det blir når Kongressen er en gjeng og den andre gjengen har presidenten da baller det seg helt for meg.

Jeg trodde aldri jeg skulle innrømme dette

I alle fall ikke på nettet. Men derfor gjør jeg det. For at dere kan bli roligere, de av dere som trenger det.

Jeg er en guilty-Jesus

Og alle dere som maser med at en fremtidig arbeidsgiver kan lese at dere once was kissed.

Dette er slikt en fremtidig arbeidsgiver ikke liker.

På den annen side kan det være min forsikring mot teite arbeidsgivere. For alle blir klokere av at hver og en av oss innrømmer oss guilty. Og jeg klarer å google opp alt.

Aftenposten om Ortega som vant valget i Nicaragua søndag