fredag, november 17, 2006

I går var det Gotan Project

I går var jeg på Gotan Projct-konsert og Tiqui spurte i kommentarfeltet om jeg hadde en like fantastisk opplevelse som henne.

Ja, jeg likte meg veldig godt

Det fins bare en person jeg ville vært akkurat da, bortsett fra meg selv, det er Philippe Cohen Solal, som sammen med han andre står oppe på miksepodiet sitt og vugger og rugger og rytmer med kroppen,
og smiler, og trykker og spiller og de ser ut som de har full kontroll og har det supert.

De var en svær gjeng på scenen

Det var de to på miksepodiet, en som hørtes ut som en gammel jazzpianist, en tangogitarist, en trekkspillmann, strykerekke og så hun som sang.

For meg var det en perfekt miks av elektronika og et nytt uttrykk (eller et 20 år gammelt uttrykk da men, det er jo nytt)
og en gammel tradisjon med tango, med folk som ser ut som de var i en tangotradisjon før de traff de to elektronikafyrene.

Som du kan skjønne så bryr jeg meg ikke om Gotan-facts,
jeg prøver bare å vise hva jeg likte.

Jeg likte hvordan de brukte film i konserten

I tillegg til å vise film på teppet bak bandet så viste de utsnitt av samme film på dekket rundt pianoet og på fronten til miksepodiet.

Poenget var at tre like filmer med ulikt utsnitt gikk tre steder på scenen, og utsnittene var godt valgt. Og som skyggesiluetter mot filmen var noen av musikerne.

I tillegg kom en overraskelse

På filmen der det hadde vært dansere, bybilder, dukket det er trommis opp. Og plutselig skjønte jeg at det han spilte var en del av konserten. Og så dukket kom en gitarist på filmduken. Musikerne på scenen spilte med filmen.

På en senere melodi kom to rappere på filmen og de var ble en del av konserten. Det var den fineste bruken av film i konsert jeg har sett.

Og nå fikk jeg lyst til å dra på konserten i Paris i april..

Hvordan likte du deg Einar?
(Han skrev at han gledet seg på kommentarfeltet her)

4 Kommentarer:

Blogger Einar sa ...

Jeg har litt ulike følelser rundt den konserten, så jeg prøver å få skrevet en egen post om det. Men jeg likte veldig godt å lese om din opplevelse fra samme kveld, bidro faktisk til å minne meg på hvor bra det egentlig var.

Forresten hadde det vært morsomt å hilse på deg der, men det var jo tjukt av folk og ikke aner jeg hvordan du ser ut heller.

19 november, 2006 22:51  
Anonymous Anonym sa ...

Det hadde jo vært moro å hilse på dere begge, men som Einar sier, det var jo tjukt i folk der. Jeg var imidlertid en av de siste til å gå etter at de som raket plastglass ikke syntes det var moro at vi danset (tango) glassene veggimellom.. ;)

19 november, 2006 23:47  
Blogger Einar sa ...

Jeg gikk også rimelig sent ut. Stod en stund og hang over gjerdet for å beundre det fantastiske instrumentet bandoneón. Og på vei ut fikk jeg hilst på pianisten, cellisten - og selveste Philippe Cohen Solal..

20 november, 2006 21:19  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg har tenkt litt på det der med hilsing, det er ulemper syns jeg, det er deilig å føle det ganske frie rommet som bloggen er uten for mange lesere med fjes.

Holdt meg unna blogge-ølen som var også.

21 november, 2006 17:03  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden