Familietragedie eller drap?
En mann i 60-årene har skutt og drept kona si med hagle i dag.
Kaller vi det en familietragedie eller drap?
"Det ser ut til å være en familietragedie og vi ber media behandle saken deretter", sa politimannen til Dagbladet.
Dette er sørgelige saker og nå kan mediene pakke sammen og reise hjem?
Når politi og medier bruker et ord som familietragedie er det med på å formilde hvordan vi tenker om det drapet. Men et drap er et drap, straff utmåles i rettsaken, når drapet omtales i avisen trenger vi ingen skjult vurdering av hvem det er synd på her.
Politiets og medienes oppgave er blant annet å vise oss det riktige omfanget av den kriminaliten som foregår i samfunnet.
En stor andel av de drapene som skjer i Norge er menn som dreper koner og kjærester og helst er disse kvinnene på vei ut av forholdet.
Å få tatt en gjerningsmann er bare en av grunnene til at medier omtaler drap. Men politiet ber ikke om varsomhet i andre tilfeller der gjerningsmannen er kjent, selv om det i alle drapssaker står en haug med ofre.
Det irriterer meg. Og enda har ikke fjernsynsnyhetene begynt.
Kaller vi det en familietragedie eller drap?
"Det ser ut til å være en familietragedie og vi ber media behandle saken deretter", sa politimannen til Dagbladet.
Hva betyr det?
En fortvilet mann så ingen annen utvei?Dette er sørgelige saker og nå kan mediene pakke sammen og reise hjem?
Når politi og medier bruker et ord som familietragedie er det med på å formilde hvordan vi tenker om det drapet. Men et drap er et drap, straff utmåles i rettsaken, når drapet omtales i avisen trenger vi ingen skjult vurdering av hvem det er synd på her.
Politiets og medienes oppgave er blant annet å vise oss det riktige omfanget av den kriminaliten som foregår i samfunnet.
En stor andel av de drapene som skjer i Norge er menn som dreper koner og kjærester og helst er disse kvinnene på vei ut av forholdet.
Å få tatt en gjerningsmann er bare en av grunnene til at medier omtaler drap. Men politiet ber ikke om varsomhet i andre tilfeller der gjerningsmannen er kjent, selv om det i alle drapssaker står en haug med ofre.
Det irriterer meg. Og enda har ikke fjernsynsnyhetene begynt.
innlegg av fr.martinsen på
18:05
9 Kommentarer:
Jeg reagerer sterkt på at medier kaller de forskjellige æresdrap og familietragedie... Det er DRAP i begge tilfeller....
Ja det også.
(Skulle bare nevne at du er ligger på tredje plass på søk på "familetragedie" i Google, sånn apropos det vi snakket om for noen uker siden om søkemotorer og ranking.)
3. plass her også, men jeg føler meg fortsatt ikke sikker på at jeg har skjønt de søkekriteriene. Da du fikk opp søket sånn var du da logget inn som deg selv med g-mail-konto f.eks?
Og for den fremmede leser som kom hit nå og syns akkurat de siste kommentarene ikke passet inn, vel sånn er samtalen: den springer hit og dit.
Jeg så forresten at politiet i denne siste saken der det ser ut som mor har tatt livet av sine to barn og seg selv, at politiet brukte begrepet familietragedie samtidig som de kalte det drap og selvdrap. Og da blir det balansert, for det er jo begge deler.
Ja jeg ser at politimannen sier det i noen aviser, men i Aftenposten virket han veldig vrang på at det å ikke skulle ta ordet drap i sin munn, noe som nesten irriterte litt selv om det i dette tilfelle nok kan være noe i det å bruke f-ordet, uten å være sikker så tror jeg kanskje vi reagerer "mildere" når det er en dame enn en mann, vi aner mer "ulykkelig situasjon" enn "aggresjon" på en måte, men uansett så gikk jeg til et diskusjonsforum for å se om folk reagerte på bruken av ordet "familietragedie", og det gjorde de jo, og så lurte jeg på å svare at ja siden det ikke var innvandrere involvert så måtte de jo nesten bruke det ordet, og så tenkte jeg det kunne være lurt å Google det på forhånd siden det kunne jo tenkes at dette var et feilaktig inntrykk jeg hadde, man syns jo gjerne man merker seg noe og så spør man andre og så sier de gud ja enig og vips, så har det blitt sannhet, det kan det jo forsåvidt være også, men uansett, det var altså det som trigget søket som førte hit. Sånn foregår navigasjonen rundt på interveven i 2007 altså, dersom noen fremtidige forskere på informasjonsatferd skulle snoke innom.
Man får forresten følelsen av at disse gamle postene ligger mer i skjul for de besøkende, dermed er er det plass til litt mer løssluppen utbrodering.
Og nei logg ut og logg inn spiller ingen rolle, din tredjeplass er ervervet på rettmessig vis.
Jo men jeg gjorde jo et testsøk på jobben min? Der jeg søkte på samme ord på min egen maskin (som jo er innom min side hver dag) og noen andre som aldri er det, og det var stor forskjell på hvor høyt siden min kom opp på googlesøkene.
Jeg tror forresten sider som er gamle er mer utilgjengelige reelt sett også, f.eks har jeg ikke fått mange Antony-treff de siste dagene til tross for at han er i Lillehammer og sikkert blir søkt på. (det er forresten ikke årsaken til at jeg la ut ny sak om ham, men det kan jo fungere som en test)
Ja de gamle sidene føles absolutt mer utilgjengelig. Og ja, enig, det gir større følelse av frihet i kommunikasjonen, man føler seg mer alene, hvilket man jo strengt tatt ikke er.
Jeg er f.eks forbauset over at ingen spør meg om noe reiseaktig, selv om mange kommer inn på siden via søk som bo billig i berlin, og jeg har lagt inn kommentar på at jeg stort sett ser kommentarer hver dag og svarer raskt. Jeg tror jeg selv ville gjort det.
Jeg har nettopp booket et sted å bo i Barcelona på bakgrunn av hva en norsk person (ja det er også av betydning, lettere å lese mellom linjene, lettere å få tiltro fordi man kjenner nyansene i språket bedre) skrev om leiligheten. Og hvis hun hadde hatt kommentarmulighet ville jeg nok lagt inn en kommentar, og spurt om nettilgangen virket i praksis og slikt.
Men jeg blir stadig vekk forbauset over hvor sløve folk er til å svare på e-post f.eks. Kanskje de tar e-postkommunikasjon "for alvorlig" slik at det blir en "arbeidsoppgave" som blir større, at de ikke f.eks kan skrive, "takk for det, jeg skal se på det senere".
Men herregud, nå er jeg i ferd med å vikle meg inn i en avhandling om kommunikasjon på nettet.
Og enda har jeg ikke klikket meg inn på Aftenpostenlenka du la inn..
Hm. Det er tilogmed samme politimann, og intervjuene i VG og Aftenposten ser ut til å være gjort i nogenlunde samme tid. Og uttalelsene hans er i sitattegn, og Aftenpostenjournalisten inviterer ham jo til å bruke begrepene drap og selvdrap, litt underlig faktisk.
Det skjer jo mye sjeldnere at kvinner dreper barna sine enn menn (og da er utgangspunktet til mennene gjerne motivert i at de dreper mor) og psykiatere sier at når kvinner dreper egne barn er de statistisk sett sykere enn de mennene som gjør det. Det er kanskje en årsak til at vi kanskje ser mildere på familietragedieordbruken.
Selv om jeg er vel ganske uforsonlig i det der. Journalister begrunner ofte bruken sin av det ordet ikke som en måte å betegne hva som har skjedd, men når jeg diskuterer det så kommer det frem holdninger om hvor synd det er på de nærmeste pårørende, og da syns jeg de er enda mer på jordet.
Bak den "slemmeste" drapsmann sitter en en gjeng nære mennesker og gråter. De er også pårørende.
Det kan være litt forskjell på resultatene ettersom du bruker norsk eller engelsk Google, kanskje det er den forskjellen fra jobb og hjemme du mener? Du kan jo ta noen skjermbilder (med PrintScreen-knappen) av søkene som gir ulike treff for å demonstrere.
Det er vel sånn at det fremdeles er et mindretall av nettbrukere (selv om de unge kommer sterkt) som har vendt seg til dette at det går an å skrive, og ikke bare lese på nett. Det er et lite steg fra å bruke nettet som katalog til å begynne å kommunisere. Mulig dette endrer seg når gud og hvermann blir med på Facebook og sånt noe, så de får øvd seg litt på å bruke stemmen, og oppleve det at det er noen i den andre enden. Men det er ikke sikkert jeg ville spurt selv, dersom jeg havnet på et underlig og fremmed sted i søk etter svar på noe.
Selv om jo, jeg har merket meg det med tillit og norsk, men vet ikke om det utelukkende er språket, det er noe med at vi er så få og oversiktelige kanskje, en instiktiv hang til å stole mer på det nære, det hender ihvertfall at jeg velger "Søk gjennom sider innen norsk" selv om det jeg lurer på egentlig ikke har noe med Norge å gjøre.
Epost er litt ubehagelig syns jeg, men forsøker alltid å svare sporenstreks ja.
Nei jeg søkte på norske sider. Eneste andre forskjellen enn søkevaner som jeg kan se var at jeg er gmailbruker.
Har gmailkontoen en kjent ting?
Eller bare det at maskinen står på den funksjonen at den registrerer søkene dine?
Men jeg tar gjerne skjermbilde.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden