Anfall av hysteri igjen
I morgen er det første feriedag og jeg hadde sett for meg dette på en mer organsiert måte, det må jeg si. Jeg skulle ha ryddet haugene på bordet, puttet ting som skal i kjelleren i kjelleren, jeg skulle ha pakket i ro og mak, ja du har sikkert skjønt for lenge siden hvor det bærer hen. Bagen skulle vært nesten klar, feriebøkene lånt på biblioteket, feriekjøkkenet organisert, vi skal på biltur.
Men slik er det jo selvsagt ikke.
Har jeg kjøpt vin til turen? Nei.
Har jeg kjøpt frokost for den saks skyld? Slett ikke.
Hvor er primusen? Glemt hos venn på Grorud.
Og som nevnt, rot overalt.
Jeg har en historie på ryddehysteri, herregud, patetisk...
Men hvilken ide er det da som sier at det jeg ikke har båret ned i kjelleren på to måneder må bæres ned bare fordi jeg skal forlate huset i 12 dager?
Antropologi.no-something kan sikkert trøste meg med at det er menneskets natur og noe om overganger, men herregud da, kan jeg ikke bare gjenomskue det der nå? Åpenbart ikke.
På den annen side, og mer grunnleggende, hvorfor utsette i månedsvis å rydde bruksanvisninger?
Og fotografiene.
Nå er i alle fall jobben på jobben gjort og jeg stikker hjem til bunkene, og kjenner jeg meg rett noen kalde øl og fotball.
Dataen hjemme døde i morres og jeg slipper lure på om den skulle med på ferie.
Jeg hadde tenkt til å ta bilde av både bunke og bildeboks, kanskje husker jeg det, til neste gang jeg møter en data.
12 dagers ferd ut i verden i bil.
Mulig det blir nettcafe med rapport her, men også mulig det blir ganske stille.
Jeg ville ha idyll
Jeg og Hårete mannebryst som også har sitt og stri med skulle møtes i kveld og pakke alt inn i bilen, alt skulle være ferdig, vi skulle legge oss og sove til vi våknet av oss selv i morgen formiddag til egg og bacon og ferskpresset appelsinjuice og så skulle bilen trille av gårde ut på eventyr.Men slik er det jo selvsagt ikke.
Har jeg kjøpt vin til turen? Nei.
Har jeg kjøpt frokost for den saks skyld? Slett ikke.
Hvor er primusen? Glemt hos venn på Grorud.
Og som nevnt, rot overalt.
Jeg har en historie på ryddehysteri, herregud, patetisk...
Men hvilken ide er det da som sier at det jeg ikke har båret ned i kjelleren på to måneder må bæres ned bare fordi jeg skal forlate huset i 12 dager?
Antropologi.no-something kan sikkert trøste meg med at det er menneskets natur og noe om overganger, men herregud da, kan jeg ikke bare gjenomskue det der nå? Åpenbart ikke.
Den haugen på spisebordet ja
De dumme bruksanvisningene og ekstra ledningene til mobil og kamera, må jeg absolutt rydde dem nå bare fordi jeg skal ut på en liten kjøretur?På den annen side, og mer grunnleggende, hvorfor utsette i månedsvis å rydde bruksanvisninger?
Og fotografiene.
Skummel mistanke
Saken er dessverre at hvis jeg legger disse bildene i den fine boksen jeg hat kjøpt til slikt så kommer jeg ikke til å ordne med dem etterpå, derfor må de ligge midt på bordet til oppdraget er utført.Jeg har nemlig prøvd dette før
I min iver etter å forsøke å rydde før ferie oppdaget jeg en bunke papirer i en hylle i gangen, bunken ble kriselagt der før jul. Jeg kom et lite stykke i bunken, nå ligger den i stedet på soveromsgulvet.Nå er i alle fall jobben på jobben gjort og jeg stikker hjem til bunkene, og kjenner jeg meg rett noen kalde øl og fotball.
Dataen hjemme døde i morres og jeg slipper lure på om den skulle med på ferie.
Jeg hadde tenkt til å ta bilde av både bunke og bildeboks, kanskje husker jeg det, til neste gang jeg møter en data.
12 dagers ferd ut i verden i bil.
Mulig det blir nettcafe med rapport her, men også mulig det blir ganske stille.
2 Kommentarer:
Jeg kjenner meg så igjen. Her skal det være en bryllupsmottakelse i morra og jeg kjenner angsten for at alt skal se fint ut komme og overkvinne meg. Jeg forsøker å si til meg selv at det ikke er så farlig. At det viktigste er at det blir en hyggelig fest. Men det er ikke lett. Dessuten er jeg en slik person som omtrent ALLTID har det rotete. Jeg begynner å lure på om de som ALLTID har det ryddig egentlig er litt kjedelige? Siden de ikke tar vare på alle aviser og papirer for å lese det når de får tid og ta vare på dem i tilfelle de skulle trenge det. En mager trøst? Ikke vet jeg, nå må jeg vaske et golv eller to.
Huff ja, joda, det kan godt være trøst det der.
Jeg skrev om dette for en stund siden også, det er et gjennomgangstema (fant det bare ikke nå, og jeg er jo tross alt på jobb, tilbake etter ferie i dag, pc fortsatt til reparasjon) men da svarte Børge i Portugal at jeg burde ta meg en calvados, en vertinne skulle ikke møte sine gjester edru. Du kan jo hyle innpå en 15 minutter før gjestene kommer.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden