Men Bomann-Larsen da!

Jeg har forundret meg over at så få benytter seg av sjansen det gir å være i en direktesending. Intervjuobjekter finner seg stadig og høflig i å svare på spørsmål med håpløse forutsetninger bakt inn.
De finner seg i endel journalisters selvsikre inkompetanse.

Hvorfor går de ikke tenker jeg innimellom, hvorfor er det ingen som sier vet du hva, jeg orker ikke svare på et så tåpelig spørsmål.

Og jeg fremelsker ikke arroganse til hverdags, litt må man holde ut med, men innimellom?

Nå på Dagsrevyen nettopp ble jeg forbauset over at Bomann Larsen benyttet sjansen, han er jo ellers en dannet mann, og de som pleier å benytte seg av direktesendingens frihet er bløtkakekastere vanligvis, og andre med like vel utviklet språk.

Bomann Larsen skulle kommentere kongehusets kroningsreise-jubileum og sa plutselig noe om raushet og at,

- Regjeringen burde benytte anledningen til å la nåde gå for rett og la afghanerne bli slik at vi fortsatt kan være en raus nasjon...

Vi så det for litt siden med Fuggelli som brukte NRKs direktesending av andakten til å snakke parti-politikk, den var frisk.

Får vi mer?