Mat og død i ny bok
Det går ikke å se på Brasil heller, såvidt jeg forstår betyr det at jeg er tapt for VM, den står på i bakgrunnen fortsatt uten at det lager så mye stemning i stua, annet enn lyden av kommentatoren som må lære seg å ikke si Kroasia, er det ikke meningen at man skal kunne si navnet på landet i det minste?
Jeg kaster heller inn et boktips, mens jeg venter på å få kjøpt den nye til Dubravka Ugresic, den kommer i morra tror jeg, og etter forrige velykkede leste som var Brooklynsk Dårskap av Paul Auster.
Jeg ville ikke lagt merke til Livrett, hadde den ikke kommet bomsende ned i veska mi nærmest her om dagen.
Og med hudløs som reklame på smussomslaget hadde jeg grøssende lagt den vekk i bokbutikken.
Kan ikke smussomslagsriverne slutte med det ordet? Vi må bli ferdig med hudløs,
det er så klissete, akkurat som lattermild.
Bort med dem begge to.
Robin McCoy er dansk gourmetskribent som sørger over sin japanske kones selvmord mens han fortsetter i jobben sin og beskriver inngående nytelsesmidler som Dry Martini, nepalesisk hasj og søte kaker og døden.
Og så dukket sannelig Serge Gainsbourg opp igjen.
Jeg kaster heller inn et boktips, mens jeg venter på å få kjøpt den nye til Dubravka Ugresic, den kommer i morra tror jeg, og etter forrige velykkede leste som var Brooklynsk Dårskap av Paul Auster.
Jeg ville ikke lagt merke til Livrett, hadde den ikke kommet bomsende ned i veska mi nærmest her om dagen.
Og med hudløs som reklame på smussomslaget hadde jeg grøssende lagt den vekk i bokbutikken.
Kan ikke smussomslagsriverne slutte med det ordet? Vi må bli ferdig med hudløs,
det er så klissete, akkurat som lattermild.
Bort med dem begge to.
Robin McCoy er dansk gourmetskribent som sørger over sin japanske kones selvmord mens han fortsetter i jobben sin og beskriver inngående nytelsesmidler som Dry Martini, nepalesisk hasj og søte kaker og døden.
"Men hun kommer alltid igjen. Det er faktisk hele problemet. Problemet med minnene er ikke at ting, mennesker, steder er borte for alltid. Problemet er at de kommer igjen og igjen og igjen i ens bevissthet."
Og så dukket sannelig Serge Gainsbourg opp igjen.
"Den vulgære Serge Gainsbourg stønner seg plutselig inn i hodet på oss at han, åh, elsker henne. Hun svarer at det, åh, gjør ikke hun lenger. Han gjentar sitt je t`aime. Hun gjentar sitt moi non plus. Det er en ugjenomskuelig ordveksling. Betyr den ja eller nei? Den kan ikke fastholdes i en betydning."
innlegg av fr.martinsen på
22:20
3 Kommentarer:
Jeg hadde en fransktalende sveitsisk kjæreste den gang da jeg var ung og uskyldig. Vi hadde et til-og-fra-forhold og han likte svært godt å forvirre meg med å skrive ”Je t’aime. Moi non plus” i brevene sine. Han var også glad i å fortelle meg at ”Plus ca change, plus c’est la même chose”. Jeg trodde han var særdeles dyp inntil jeg oppdaget at det var et sitat av Alphonse Karr og at det egentlig bare betyr at historien gjentar seg. Og det gjorde den jo – vi gjorde det slutt og ble sammen igjen et utall ganger, bortsett fra den siste :-)
Jeg kan ikke fransk, Je t`taime har jeg fått med meg, men blir ord-for-ord-oversettelsen av Moi non plus "jeg nei pluss"?
Slik at jeg elsker deg hvertfall ikke?
Det skulle vel bli:
"Jeg elsker deg. Ikke jeg heller". Ikke særlig logisk. altså.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden