Godteriskuff

Jeg er klar over at jeg lovet en del før jeg reiste til Berlin lørdag, og ikke en eneste ting holder jeg. I stedet skal jeg fortelle dere om godteriskuffen.

Jeg blir så kreativ atte

Når jeg er ute på tur kommer jeg ofte på noe jeg vil forandre på når jeg kommer hjem. Hadde det vært skikkelig tak i meg hadde det sikkert vært noe med livet selv, eller at jeg må ta meg sammen, men sånn er det ikke.

Og jeg snakker ikke om roteskuffen

Denne gangen kom jeg på at en av skuffene på kjøkkenet er full av dingser vi bruker sjelden. Batteriladere til ting jeg ikke husker om vi har lenger, ekstra støpsel til telefonen, sånt noe.

Godteri trenger å være sin egen kategori

Jeg syns folk skulle legge vekt på å ha de tingene vi bruker ofte på lett tilgjengelige steder, det blir det mer hygge av. Donaldbladene kan ha egen plass i bokhylla, fonduesettet kan stå i kjellerboden.

Og likevel

Selv jeg, med et husmorsyn utviklet over år har latt det skje at dingser som aldri er i bruk hadde egen skuff, mens godteri som alle er opptatt av lå innimellom bakeutstyret (som sjelden er i bruk).

Men nå

Nå ligger dingsene i en av de veskene i gangen som sjelden brukes mens julegodteriet som ikke er spist opp har fått egen skuff sammen med nyinnkjøpt tax-free-godt.

Dette var det jeg lovet å undersøke i Berlin
Og sånn gikk det altså, slappe kropper så jeg ikke for det var så kaldt og rått at alle kropper var surret inn i mest mulig klær, puling på klubb så jeg ikke for jeg var mett av inntrykk allerede 9 om kvelden, og SM-annonsene, hm, den ideen slomset jeg bort (for en slapp, slapp blogger jeg er).

Jeg får bli ved min lest: husarbeidet