fredag, januar 27, 2017

Familievold og sikkerhet på kaia

Jeg leser Rebecca Solnits bok "Menn forklarer meg ting" disse dager. Jeg liker den ikke så godt, språket, men det er ikke poenget her. Jeg er kommet til side 24 og allerede nå har hun fått meg til å få en ny tanke om hvor grunnleggende det er at vi ikke snakker om menns vold mot kvinner.

Vi snakker ikke noe særlig om det

Vi snakker litt om det. Jeg er glad for at VG oppdaterer siden med alle partnerdrap i Norge siden 2000, jeg er glad for at regjeringen har en handlingsplan mot vold mellom mennesker som kjenner hverandre godt.

Men likevel

Det er tankevekkende når Rebecca Solnit skriver at 11 766 mennesker er tatt livet av i familier i USA mellom 2001 og 2012, og at det er fler enn de som ble drept 11. september og alle amerikanske soldater som ikke lever lenger på grunn av krigen mot terror.

"Hvis vi hadde snakket om det, ville vi måttet snakke om maskulinitet eller mannsroller eller kanskje patriarkatet, og det snakker vi helst ikke om.

I stedet får vi høre at amerikanske menn begår mord etterfulgt av selvmord - rundt 12 i uka - fordi økonomien er dårlig, selv om de også gjør det når økonomien er god."

Og alt dette fikk meg til å tenke på havnene

Etter 11. september gikk det et lite øyeblikk og så bestemte en FN-organisasjon at alle havner, også i Norge, skal sikres blant annet ved hjelp av gjerder som gjør at det Kystverket kaller uvedkommende, altså meg, ikke kan rusle en tur på kaia i ro og mak.

Det er noe så voldsomt over dette havnetiltaket i forhold til den faktiske trusselen. Og noe så tafatt i hvordan vi forholder oss som samfunn til den faktiske trusselen om at menn dreper kvinner de sier de elsker.

0 Kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden