onsdag, oktober 05, 2016

Biter: Toril Moi og Vigdis Hjorth

Jeg ble lettet over at jeg forsto alt Vigdis Hjorth og Toril Moi sa i kveld på Litteraturhuset, for sist jeg hørte Toril Moi var det vanskelig. Men klarer jeg gjengi det, nei.

Jeg liker det når folk bruker de vanlige ordene sine også når de snakker om kompliserte ting. Kanskje særlig da.

Hvordan gjør du det når du skriver, spurte Toril Moi.

Jeg mener den siste romanen til Vigdis Hjorth er viktig. Å skrive om hvordan fortielse kan virke har betydning for mange.

- Fortielse gjør like mye skade som utsagn, sa en av dem. I en familie der én sier at far gjorde overgrep mot meg som barn, for eksempel.

- Tilskueren (altså de andre i familien) blir tvunget inn i en konflikt, og det er lettere å være på lag med overgriperen, for overgriperen ber bare om stillhet. Offeret ber om gjerning, sa en av dem.

Men fortielse gjør like mye skade i en familie som utsagn, verdt å tenke på.

Er det egentlig slik, tenkte jeg etterpå. Vil ikke fortielsen gjøre mest skade på offeret, og selv om fortielse gjør skade på de andre i familien vil smerten kanskje være mer dump, lettere å legge vekk, lettere å betvile?

Og så problematiserte de godhetsspråket der noen krever forsoning, og nå må vi legge dette bak oss og alle kan gjøre feil. Og det er så sant som det er sagt, sa Moi. Alle kan gjøre feil. Men hva kan vi bruke utsagnet til i en slik situasjon? Ikke mye.

Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre bedre rede for utlegningene om dette siste, men det kan jeg ikke.

De snakker om Wittgenstein og Freud og andre, men ikke for mye etter min smak, ganske passe. Toril Moi ga meg den deilige lettelsen, som jeg aldri ser ut til å komme over, at topp-smartingene også strir med de vanlige tingene når de ligger på terapeut-benken: Hvorfor reagerer jeg sånn når sjefen sier sånn? Og skal jeg da aldri bli ferdig med å tenke på dette?

Disse bitene er de jeg vil huske. Jeg håper andre fyller inn flere biter for meg.

- Et yrke kan brukes til å spille ball med den egentlige tematikken i romanen, sa Vigdis Hjorth. Jeg skjønner det, men jeg skriver det her likevel, for jeg vil huske det helt tydelig.

- Jeg kan komme med en innrømmelse sa Vigdis Hjorth til slutt: Det kan godt hende jeg har dårlig samvittighet av og til. Men forfatterskapet mitt har det ikke.

Jeg så dem på storskjerm i tredje etasje.

0 Kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start