De bruker smør i New York nå

Hadde jeg vært breial New York-basert matskribent ville jeg sagt noe så generelt om smør her i byen. Men, kanskje likevel. Kanskje jeg kan koste på meg såpass: De bruker mye smør i New York for tiden. De braser grønne grønnsaker, rister dem, det smaker veldig godt.

I dag kom jeg meg endelig på middagsrestauranten Spotted Pig. Den ser harry ut. Kos. For kos, for tett med pynt i griseformer.

Jeg gikk den veien fordi det har vært veldig varmt i New York i dag. Det har vært omtrent Oslo-temperaturer de fleste dager i november, men i dag var det 18. Jeg tenkte jeg måtte ut. Jeg satt og knødde på rommet mitt med bloggposten om Annie Leibovitz´ utstilling som jeg så på lørdag. Etter skoletid (engelsk-kurs) var det, det var jo så mildt, og utpå ettermiddagen når jeg likevel ikke rakk det jeg hadde planlagt, tenkte jeg: Jeg kan vel i det minste gå bort til bygårdene der Annie Leibovitz bodde inntil nylig, ta meg en tur ut i finværet.

Annie Leibovitz eide tre bygårder i Greenwich Street, en bygård til jobb, en til hus å bo i, og en til gjestehus. Nå holder Lauren Bush Lauren, barnebarnet til gamle president Bush, på å pusse opp der. Det var byggeplasslamper og taket innvendig var revet ned kunne jeg se utenfra, neppe Lauren selv som sto der på kveldene og sleit ned panel, så ikke sånn ut. Sånn så huset ut i kveld.

Og så viste det seg at rett over gata for disse tre gårdene, som jeg knapt fikk meg til å fotografere, hvem vil være den som spooker rundt med kamera, lå Spotted Pig, som har stått på spiselista mi i mange år.

Bortsett fra overkosen, var det et sted med veldig smakfull mat. Jeg spiste stekt ku, med smørfriterte, unge brokkoliblader (kjempegodt), ristede hasselnøtter, og ovnsbakt (tror jeg) squash som smakte søtt og uvant. Som ekstrarett tok jeg pommes frites som var tynne som fyrstikker, men lange, og sammen med seg hadde de tett med smørfritert rosmarin. Pommes frittene minnet om taffelsticks, men de var varme og smakte mye. De var mange, og jeg har med meg en haug hjem til hybelen.

Det er rart hvordan godt tilberedt mat er god. Her om dagen spiste jeg nudler frest i soyasaus med løk og spirer i Chinatown, og det var så godt. I kveld var maten dyrere, men minnet likevel. Salt, stekesmak, smakfull.

Jeg tror det var forrige gang jeg var i New York at jeg lærte å smørfritere rosenkål, ikke overkoke den. For en forskjell i smak. Denne gangen, grønne blader.

Vel var lokalet overpyntet med grise-stash, men maten var god. Og de viste frem arbeidet, slik jeg syns de gjør i denne byen mer enn i Oslo: De bar oppvaskkjørler fra etasjen over der det også satt folk ved hvite duker og spiste, ned i hvite plastbaljer gjennom restauranten i første etasje med hvite duker, og ansatte bar også brett med halvferdig mat fra kjeller-lokalet gjennom restauranten bort til kjøkkenet. Arbeid synes mer her enn hjemme.