Laurie Andersons nye band
I kveld gikk jeg et kvartal bort, og et kvartal ned, til et lite sted i New York som jeg ikke hadde hørt om før, og så hørte jeg Laurie Andersons nye band. Jeg visste ikke at det var det som skulle skje, de spilte sammen offentlig for aller første gang.
Jeg kjøpte billett på nettet før jeg dro hjemmefra i oktober, trodde jeg skulle se Laurie Anderson gjestespille med noen musikere.
Det er rart med den nærheten som kan oppstå når man (jeg) rusler nedover Manhattan-kartet bare tre minutter i inneklærne, som når jeg rusler over Olaf Ryes plass hjemme i Oslo opp til Parkteatret. Jeg skulle til et sted omtrent som Parkteatret, omtrent som John Dee, samme lille scene, flatt gulv, 25 bord - det var ikke folk som satt ved alle bordene. Jeg satt i baren, det var ingen som skygget mellom meg og scenen, det var plass til flere i barrekka.
Etter at Laurie Anderson, og en fiolinist som virkelig dro på innimellom, og en trommeslager, hadde spilt en stund begynte Laurie Anderson å snakke gjennom mikrofonfilteret hun ofte kaller the Voice of Authority. Hun presenterte bandet sitt: Kid Millions på trommer og Tony Diodore på fiolin. Hun spurte om vi var klar over hvor vanskelig det er å finne et band-navn? Vi var vel ikke det. De hadde valgt å kalle seg The Symptoms.
Bandet minnet meg om svenske Fläskkvartetten, støyete, drivende, energisk. Det er kvaliteter jeg har savnet ved Laurie Andersons musikk de aller siste årene, jeg syns soundet har vært vel svevende og yoga-aktig.
Her ser dere henne for en drøy time siden.
Jeg kjøpte billett på nettet før jeg dro hjemmefra i oktober, trodde jeg skulle se Laurie Anderson gjestespille med noen musikere.
Det er rart med den nærheten som kan oppstå når man (jeg) rusler nedover Manhattan-kartet bare tre minutter i inneklærne, som når jeg rusler over Olaf Ryes plass hjemme i Oslo opp til Parkteatret. Jeg skulle til et sted omtrent som Parkteatret, omtrent som John Dee, samme lille scene, flatt gulv, 25 bord - det var ikke folk som satt ved alle bordene. Jeg satt i baren, det var ingen som skygget mellom meg og scenen, det var plass til flere i barrekka.
Etter at Laurie Anderson, og en fiolinist som virkelig dro på innimellom, og en trommeslager, hadde spilt en stund begynte Laurie Anderson å snakke gjennom mikrofonfilteret hun ofte kaller the Voice of Authority. Hun presenterte bandet sitt: Kid Millions på trommer og Tony Diodore på fiolin. Hun spurte om vi var klar over hvor vanskelig det er å finne et band-navn? Vi var vel ikke det. De hadde valgt å kalle seg The Symptoms.
Bandet minnet meg om svenske Fläskkvartetten, støyete, drivende, energisk. Det er kvaliteter jeg har savnet ved Laurie Andersons musikk de aller siste årene, jeg syns soundet har vært vel svevende og yoga-aktig.
Her ser dere henne for en drøy time siden.
0 Kommentarer:
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden