Jeg opponerer mot MoMa
No less
Jeg var på et av muséene for moderne kunst på Manhattan i dag. Jeg så blant annet på Les Jours gigantesques av Magritte. Ta en kikk. Hva ser du?
Jeg gikk rundt med en lydguide og var helt uenig med det MoMa fortalte meg om bildet.
- It is a man attacking a nude woman, sa Josef Helfenstein, som er sjef for et kunstmuseum i Houston. Du kan høre resten av det MoMa-guiden sier om bildet her, den er bare 1:11 minutter lang.
Jeg ser riktignok to mennesker som ser ut til å ville ulike ting, den ene er naken, den andre er kledt. Men mannens hender hviler løst på kvinnen. Det er kvinnen som skyver mannen fra seg med voldsom kraft. Han vil tett på henne, han ønsker nærhet, hun vil ikke ha ham der. Så hvordan har det seg at kunstdirektøren er sikker på at mannen angriper. Han kan vel ikke være så sauset inn i kjønnskulturen at han ikke klarer å se noe annet? Men så googler jeg når jeg kommer hjem, direktøren er ikke alene, andre kunstfolk ser det samme, at kvinnen er seksuelt angrepet eller voldtatt.
innlegg av fr.martinsen på
02:00
7 Kommentarer:
Hei. Jeg er enig med deg.
En måte å virke litt original, for noen uinspirerte kommentatorer, er ofte å gjenta det som var sagt før dem, men med å overdrive det mer ller mindre. For eksempel : i boka "[Re]lire Magritte: 7 clefs pour comprendre une œuvre d'art" av Patrick Souveryns, Pascal Heins, skriver forfatterne :
"Les jours gigantesques présente une scène de viol [… ] la pénétration est évidente, on peut même parler d'incorporation." ("Les jours gigantesques" framstiller en vodtattscene […]penetreringen er åpenbar, man kan til og med snakke om innlemming.).
Vel,. Jeg ser på maleriet at den kledde mannen har grepet den nakne kvinnen, men jeg SER ikke at han har penetrert henne. Og jeg forstår ikke engang at noen kan påstå noe så tvilsomt.
Overraskende nok, forfatterne tillegger, ved sluttet av kapittelen, uten å ta den minste konklusjon angående sin oppfatning : "Plus troublant encore, Magritte a pensé intituler le tableau : La peur de l'amour. (Enda mer forvirrende, Magritte tenkte å gi maleriet titelen "Frykten for kjærlighet").
Er det imidlertid ikke det som maleriet viser egentlig : en kvinne som er ikke klar til å gå videre med mannen som omfavner henne ?
Med vennlig hilsen.
Eller mannens frykt for kjærlighet? Han ønsker nærhet, men tør ikke kle seg naknere? Jeg ser ikke at mannen griper kvinnen, jeg ser at han har lagt hendene sine på henne.
Ja. Du har rett. Det er ikke det jeg ser i maleriet, men det er ganske mulig at maleriet viser mannens frykt for kjærlighet. Tusen takk for en tankevekkende tilbakemelding.
Jeg tolker ikke engang bidlet «bokstavelig», altså, jeg ser like mye en kvinne som kjemper med mannen i seg , på grunn av måten han er rammet inn av hennes silhuett. Det er uansett bra å protesterer, nesten alltid.
Happy Thanksgiving, fr.martinsen! Håper du har muligheten til å spise et skikkelige takksigelsesmåltid, for det synes jeg høres så godt ut.
Det er en kvinne som prøver å bryte fri fra mannssamfunnets klamme grep.
Eller det er en kvinne som føler at mannen/faren legger begrensninger på hennes sanne jeg.
Eller det er matriarkatet som begår et övergrep på en stakkars (mannlig) lønnsslave.
Eller det er et menneske som kler av seg sivilisasjonens maskuliniserte konformitet og blir fri i all sin frodighet.
Eller det er kunsten som sliter med å bryte fri fra borgerskapets normer.
Eller en mann som klamrer seg til det han tror er hans mors tapte kropp.
Eventuelt.
Ja! Nå snakker vi.
Jeg skammer meg over å ikke tenke videre selv, men er glad dere gjorde det. Gode eksempler.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden