Vest for Hudson River
På venstresiden av Manhattan ligger Hudson River, til høyre East River. På East River går det båter som passer godt for turister, med anløp til forskjellige steder i Brooklyn, fine utsikter. På Hudson river tar man båten hvis man har noe i Jersey City å gjøre. Men nå har vi vært i New York noen ganger og kan lettere koste på oss en blåtur til steder som ikke står øverst på besøkslista akkurat. Jeg hadde lyst på båttur, og vi tøffet over Hudson River.
Utsikten folk i Jersey City ser, rett over den smale fjorden var fin. De som satt på kontoret i de øverste byggene på nedre Manhattan kunne antakelig ikke se ut av skyene og over til det mest trøstesløse stedet jeg har opplevd siden jeg så noen boligområder i utkanten av Glaskow for en tiårs tid siden. Det mest påfallende ved området var mangelen på tegn av mennesker.
Et forbausende stort område av byen, ganske mange trikkestopp, var svære bygg uten noe næringsliv i første etasje. Det er uklart for meg om alle var forretningsbygg, eller om det var boliger også, men byggene var høye og tjukke kollosser uten noe særpreg. På gateplan skjedde det ikke noe. Vi var på jakt etter et sted å ta en kaffe og en matbit, ingen slike i sikte. Noen folk, ikke mange, gikk ut og inn av byggene, de som ut som de var på jobb. Stemningen var øde, kjedelig, umenneskelig.
Jeg har vært i andre boligområder i New York der inntektsgjennomsnittet ikke ligger så høyt, men liv på gata, neglesalonger og frityr, gir uansett en følelse av at her er det folk og de lever sammen. Bildene er, med unntak av luft-fotografiet som er hentet fra wikipedia, tatt i fart fra trikken. Klikk på dem og se dem større.
Litt lenger utover trikketuren kom områder med store parkeringsplasser og store bygg med forretninger i.
Enda lengre ut søppel på bakken, dopapir i trærne, skurhus i skråninga (kan skimtes såvidt i trikke-farta) og trailerparkområde. Vi kjørte forbi et unntak med rekkehus som lå inntil vannkanten med utsikt mot Manhattan.
Byen er halvparten av Oslos størrelse, the city is one of the most racially diverse in the world, har en økende befolkning av hjemløse, 17 % av befolkningen har inntekter som ligger under den amerikanske fattigdomsgrensen.
Utsikten folk i Jersey City ser, rett over den smale fjorden var fin. De som satt på kontoret i de øverste byggene på nedre Manhattan kunne antakelig ikke se ut av skyene og over til det mest trøstesløse stedet jeg har opplevd siden jeg så noen boligområder i utkanten av Glaskow for en tiårs tid siden. Det mest påfallende ved området var mangelen på tegn av mennesker.
Et forbausende stort område av byen, ganske mange trikkestopp, var svære bygg uten noe næringsliv i første etasje. Det er uklart for meg om alle var forretningsbygg, eller om det var boliger også, men byggene var høye og tjukke kollosser uten noe særpreg. På gateplan skjedde det ikke noe. Vi var på jakt etter et sted å ta en kaffe og en matbit, ingen slike i sikte. Noen folk, ikke mange, gikk ut og inn av byggene, de som ut som de var på jobb. Stemningen var øde, kjedelig, umenneskelig.
Jeg har vært i andre boligområder i New York der inntektsgjennomsnittet ikke ligger så høyt, men liv på gata, neglesalonger og frityr, gir uansett en følelse av at her er det folk og de lever sammen. Bildene er, med unntak av luft-fotografiet som er hentet fra wikipedia, tatt i fart fra trikken. Klikk på dem og se dem større.
Litt lenger utover trikketuren kom områder med store parkeringsplasser og store bygg med forretninger i.
Enda lengre ut søppel på bakken, dopapir i trærne, skurhus i skråninga (kan skimtes såvidt i trikke-farta) og trailerparkområde. Vi kjørte forbi et unntak med rekkehus som lå inntil vannkanten med utsikt mot Manhattan.
innlegg av fr.martinsen på
20:05
4 Kommentarer:
Jeg liker New York-bloggingen din. All reisebloggingen, men NY-bloggingen best. Det virker så fint å ha god tid på et sted, oppsøke noe annet enn Vigelandsparken og Holmenkollen. Jeg får lyst til å reise til Nord-Amerika, og særlig New York city (og New England), tenk at jeg aldri har vært på det kontinentet. Før jeg blir 40 vil jeg!
Takk for reisebrev.
Takk begge! Det kommer mer etterhvert, og så kommer de lettere på Instagram, det lille formatet hjelper på.
Hvorfor New England?
Det er veldig fint å ha god tid på et sted, og å komme tilbake flere ganger. Nå har jeg vært her flere måneder til sammen, ulike årstider, ulike folk, bodd i ulike bydeler, gjort mye forskjellig. Nå er det til og med tid å slomse bort også, sove og lese. Men aller best syns jeg det er å kunne bruke tid på utvidede turistattraksjoner.
New England: Jeg antar at det fordi jeg har lest bøker og sett filmer derfra og likt det jeg føler da. Jeg kommer ikke på noen klar inspirasjonskilde i farten, men sånn er det. Hotel New Hampshire, men det må jo være mer?
Jeg har valgt meg ut to steder - Reykjavik/Island og Firenze med omegn - jeg tenker at jeg vil besøke om og om igjen i årene fremover, gjerne med god nok tid til at jeg kan få hverdager. I sommer hadde jeg med joggeskoene mine til Firenze og tok noen korte (korte korte korte) løpeturer før det ble altfor varmt om morgenen, det hjalp på med en følelse av at jeg var der på ordentlig med hele meg og hele mitt, ikke bare på besøk. Som med treningssenter som nevnes i et annet innlegg og i kommmentarfeltet der.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden