fredag, november 15, 2013

Når det ikke er skummelt hos legen,

..er det mye lettere å orke å forstå hvor interessante saker som foregår i kroppen.

I dag snakket vi om stoffskiftet mitt. Det er ikke helt på plass, og det har sannsynligvis å gjøre med at skjoldbrukskjertelen, som ligger i sommerfuglform bak strupehodet, også fikk kjørt seg av strålebehandlingen mot halsen for et år siden. Legen sa at skjoldsbrukskjertelen har stor kapasitet i seg selv. Den kan holde det gående i typ 300 år, mens resten av oss ikke orker så lenge. Det er trygt å tenke på: Det er ikke skjoldbrukskjertelen det skal stå på.

Da skjoldbrukskjertelen min satte ned tempoet etter å ha fått stråling på seg, kom en annen venn i kroppen, hypofysen, inn og korrigerte. Hypofysen ligger i hjernen og den gir mange av beskjedene i kroppen, Hey der - skjoldbrukskjertel, jeg ser du setter ned tempoet, men kjør på! Fyr opp! Og skjoldbrukskjertelen lyder.

De tar blodprøver av meg

Da måler de to ting:
Hva skjoldbrukskjertelen gjør.
Hva hypofysen sier at skjoldbrukskjertelen skal gjøre.

I dag sa legen at skjoldbrukskjertelen leverte helt presist hva den skal, den jobber på. Men det kommer av at hypofysen står og maser på den, egentlig hadde skjoldbrukskjertelen satt ned tempoet. Og det var vel interessant.

(Det må være klart at denne redegjørelsen er det jeg har oppfattet av det legen forklarte meg i dag. Erfaring har lært meg at jeg oppfatter veldig begrenset, og noen ganger også feil).

6 Kommentarer:

Anonymous Hege sa ...

Veldig interessant.

Er dette er problem? Jeg mener, - blir hypofysen sliten av å måtte mase hele tiden, - og må den fortsette med det, eller er det bare en overgangsfase?

Merker du noe til dette?

15 november, 2013 19:25  
Anonymous Strekker sa ...

Ja, enig, interessant - og jeg lurte også på hypofysen! Vet du noe om hvor seig den er? Sella turcica, det dukket opp i hodet mitt nå. Det er latin for hypofysen. Jeg husker det fordi jeg tilbragte et år etter videregående med å henge opp bilder av folks hjerner på lyskasser for røntgenlegene på Rikshospitalet.

15 november, 2013 20:25  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jøss, hjernebilder, Strekker.

Nei, jeg spurte om begge deler, både om det var dumt for hypofysen og skjoldbrukskjertelen hvis jeg ikke tar medisin f.eks - blir de slitne, det var ikke det. Og det var ikke gitt at jeg burde ta medisin heller, hun kunne ikke gi en entydig anbefaling.

Jeg tror det kunne bli bedre, men det er ikke så ofte det skjer, derimot er det mer sannsynlig at det blir litt verre, fordi stråleeffekten ikke har gjort seg ferdig.

Likevel hellet hun til at jeg burde ta medisin, fordi jeg har trøtthetssymptomer som kan ha med stoffskiftet å gjøre (eller strålebehandlingen, eller kreft, eller psykisk, eller en kombinasjon). Slik forstår jeg det. Man vet ikke.

Nå ser jeg at jeg faktisk ikke helt forsto hvorfor det kan være lurt å ta den medisinen. Tror det var litt sånn at hvis nivået varierer, og det kan ha en positiv effekt på trøttheten, og hvis det ikke har bivirkinger, så hvorfor ikke.

Jeg må hele tiden ta forbehold. Det er faktisk ikke grenser for hva jeg kan glemme eller ikke forstå i de legesituasjonene, det har vært overraskende for meg. Det er visst vanlig. Og viktig å ha med seg når man hører folks historier om hva legen har sagt.

Jeg husker det ene øyeblikket jeg satt hos legen og skjønte at dette må jeg ikke glemme, og jeg sa noe sånt som at: Sa du nå at jeg kan bli helt frisk? Og hun sa ja. Og jeg måtte skrive det ned ord for ord på en lapp, for jeg skjønte at jeg kunne komme til å glemme nøyaktigheten til og med i det viktige budskapet: Det kan hende du blir helt frisk. Man skulle tro vi kunne huske essensen av det viktigste, ser ikke slik ut.

Jeg har stort sett med meg en venn til alle viktige undersøkelser, for at jeg etterpå kan si: Hva sa hun? Hva skjedde?

15 november, 2013 20:54  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg skulle gjerne vite mer om dette. Hvor fort går det fra skjoldbrukskjertelen sakker, til hypofysen sier: Kjør på. Og hvor raskt øker kjertelen tempoet? Dreier det seg om et lite sekund, eller vagger disse prosessene rundt en ukes tid før de justerer seg?

15 november, 2013 23:20  
OpenID bharfot sa ...

Heter det ikke skjoldbruskkjertelen? Fordi det er brusk i den, kanskje? Selv har jeg ofte med meg diktafon i situasjoner hvor jeg er redd for ikke å få med meg viktige poenger. Kanskje en mulighet ved legebesøk også?

17 november, 2013 23:55  
Blogger fr.martinsen sa ...

Du har jo rett. Jeg var sikker på at jeg hadde rett da jeg gikk til google, men nei. Skjoldbruskkjertel var det jo.

Skeptisk til diktafonideen, selv om den i utgangspunktet høres fornuftig ut. Redd den forstyrrer legen, og jeg har lagt merke til at jeg legger stor vekt på å få god kontakt med legene.

18 november, 2013 09:06  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start