Hyper-hviling

Jeg er i Risør, på sosetur for å hvile en helg. Noen ganger hjelper det på hvilingen å komme til et rolig og fremmed sted. Jeg har gått sakte i trange gater og sett på steintrapper og epletrær og hus som er til salgs. Og så på kaiene, en av de tingene å se på som virkelig kan få meg i godt humør.

Vi traff et par som drev reketråler, her fikser de på garnene. Hun var vokst opp med fiske i Berlevåg, så traff hun han fra Arendal, pensjonert egentlig nå - helt hvitt tykt bølgete hår, hockeyfrisert, med gullring i øret, nå driver de med reke i Risør.

Så mange liv man kan leve, man kan gå ut i fjorden to ganger i uka på jakt etter reke, man kan bo i Risør. Vi går rundt og ser på folk og snakker om hva det er verdt å bruke tiden sin på, hvor mye risiko ønsker man i livet, hva er trygghet verdt, alle de tingene.

Her bor vi, på hotell i Buvika i Risør, en rusletur fra sentrum. De har alt her, det er pent, trådløst nett, moderne bad.

Her bor noen andre, på ei øy et minutt å ro fra fjæra. Det var fint å se at slippen var i drift og unger lekte på kaia. Her bor det noen som får slippen til å gå rundt, med svigermor i nabohuset og unger som vokser til, en ny som i år klarte å svømme ut til den enda mindre holmen til høyre for bildet, det må markeres.