Sånn! La det bli en lærepenge!

Jeg ligger og flyter og sover og spiser i Hellas, siste rest av sommerferien. Det er fint her, vi bor i små hus mellom oliventrær og sjasmin som blomstrer. Frokostsalen ligger helt nede ved havet og har åpen front og oppskåret frukt til youghurten, tynne eplebåter, tynne nektarinbåter, små lysebrune rosiner. Folk er vennlige, kelnerne hyggelige, ingen er påtrengende. Det er godt å hvile her. Jeg har soset rundt i en mild ro, helt til aggresjonen min møtte mannen med taxibåten.

I resepsjonen forklarte de hvor taxibåten rundt odden til Parga gikk. Den koster to euro. Jeg fant den, det var den fine, lave hvite båten med noen malte bord i lyseblått, men det var ingen skilt på den lille flytebrygga. Båten hadde tak av lerret og i båten satt det to passasjerer da jeg skulle på. Jeg tok frem pengboka og spurte mannen med båten om han skulle til Parga? Maybe, sa han og snudde seg og gikk bak i båten til motoren sin. Ingen av oss hadde smilt.

Jaha, tenkte jeg, er det slik vi skal ha det? Du skal la meg sitte her og bare være nesten sikker på at du skal til Parga og at det koster to euro som damen i resepsjonen sa. Selvsagt skal du til Parga, selvsagt koster det to euro, men du vil at jeg skal være usikker på det. For det er klart, du kan sette båten mot anti-Paros så mye du vil og si at det koster tusen euro for her er det du som bestemmer, det skal være visst.

Fyren styrer inn mot ei lita øy på veien mot Parga og der går de to andre passasjerene av. Skal du ikke av på øya, spør fyren med båten. Nei, Parga, sier jeg og peker rett over sundet til Parga. Me, Parga? No. Sier fyren. Yes. Sier jeg. Og mens han styrer inn mot havna i Parga bestemmer jeg meg for å ikke se alvorlig på ham idet jeg går av og si, du er en meget uhøflig mann. Heller ikke stoppe ved billettboden på kaia og fortelle billettøren at skipperen deres ikke er høflig mot passasjerene. Nei, jeg gjør ingen av disse tingene.

Idet jeg skal til å gå av båten griper jeg skipperen med sine 65 år og buskete og bryske bryn i trøya, jeg vrir neven min rundt og trekker fyren nærmere fjeset mitt. Du trodde kanskje jeg ikke har så mange krefter som deg siden jeg er kvinne og musklene dine buler. Men det stemmer ikke, jeg har superkrefter og du skal heretter gi faen i å antyde at hvis du får det over deg kan du snu båten og kjøre hvor du vil og gjøre hva du vil med meg for du er skipper og mann, mens jeg er ei turistfitte. Dette spytter jeg frem mens fjeset han er helt inntil mitt.

Deretter slenger jeg leggen min opp og knekker knærne hans sammen. Jeg velter ham over på magen, drar den ene armen hans bak på ryggen, legger fjeset hans ned i dørken og trykker hodet hans videre nedover slik at jeg knar nesen godt inn i bunnen av båten. Sånn! sier jeg. Mens jeg lar foten min hvile seg på ræva hans mens jeg børster håndflatene sammen og ser på de som sitter i billettboden rett ved. Sånn! sier jeg og tar tak i bryggekanten og svinger meg opp.