søndag, april 21, 2013

Sivert Høyem i Operaen

Det var fint, han synger fint, han har fine sanger

Han hadde bedt meg seg Kari Bremnes, Susanna Wallumrød og Ane Brun til gjester og de synger også fint, de har virkelig særegne stemmer de tre. Operaen har god akustikk og det er så påfallende at det er trist. Jeg var glad for å være der, jeg var det. Likevel savnet jeg ting.

Sivert Høyem ser keitete ut på scenen syns jeg, keitete samtidig som han kneiser med nakken og jeg har sympati med begge deler, det er hjemmekjent, ikke ønsker jeg egentlig en artist som er så profesjonell at man ikke får øye på ham bak jobb-attituden. Men jeg syns det er synd å ikke få til å gi ordentlig kred til bandet sitt, til Ane Brun og Susanna Wallumrød når han introduserer dem. Kari Bremnes ble presentert med et løft - godt.

Jeg stusset også på arrangemnetet

Å ha Ane Brun og Susanna Wallumrød stående så og si arbeidsløs med stemmene sine på hver sine sanger, hvorfor det - og på siste sang sto Brun, Wallumrød og Bremnes og bare oa-et litt bak, skulle ikke det være løftet der alle fikk briljere i hver sine øyeblikk? Men de ble helt borte bak Sivert selv. Før det sang Kari Bremnes og Sivert Høyem en Leonard Cohen-sang, Dance me to the end of love, veldig fint. Men jeg tenkte på Cohen og hvordan han alltid har brukt koristene sine så godt, de har lagd stor variasjon i sanguttrykket. Jeg syns ikke Sivert Høyem utnyttet det potensialet han hadde i stemmene i kveld.

En annen ting er den store scenen i Operaen, den tåler folk og utstyr. Nå har jeg vært på noen konserter i Operaen og det gjør seg med svært band, med variasjon, sceniske uttrykk som skifter. Det ble nedstrippa i kveld, og det som kan være enkelt og klassisk på et lite sted, liknet på tynt.

Før konserten begynte fikk jeg god tid til å se på publikum, og de overrasket meg. Hvordan skal jeg si det. Det var få der som liknet på Sivert Høyem selv. Utseendet til publikum overrasket meg så mye at jeg en stund lurte på om jeg hadde tatt feil av dagen, og hun jeg gikk med foreslo at de kanskje skulle på Scene 2, men nei. Det trodde ikke jeg, ikke scene 2. Publikum var eldre enn Sivert Høyem og det så ut til å leve mer rutinepregede liv enn ham. Men hva vet jeg. De var i alle fall i et annet Bourdieu-hjørne enn Sivert selv. Kanskje Sivert Høyem kjente publikummet sitt, kanskje var det derfor han ikke ga bort uro i musikken innimellom. Det var lite butt i mot det vakre, nå ble det nydelig på søtt, og bare innimellom kom det en gitarlyd med rust på som variasjon. Det gjorde det på Strange Color Blue og det gjorde godt.

I alle tilfelle tenkte jeg

...at det publikummet som kom i Operaen i kveld i liten grad går på Sentrum Scene og Rockefeller for å høre Sivert Høyem, Madrugada og andre band. De kom nå, så dette er kanskje et publikumssegment som egentlig liker mye av musikken som spilles på konsertsteder, det er i stor grad musikk fra da de og jeg var 20 og 30, men de orker kanskje ikke lenger gå på tette, svette, støyete steder, høre på folk som skriker og skravler.

Så deilig å sitte i myke seter

Jeg har ofte stusset på at så mange er såpass mye yngre enn meg på endel konserter der artisten på scenen er fra tiden der foreldrene til publikum som er der var ute og drakk. Har jeg rett i antakelsene, er det en synd at konsertmarkedet ikke klarer å ta vare på et interessert publikum. På samme måte som det er en skandale at det bare er de som liker opera som skal få den gode akustikken på konsertene sine.

Akustikk!

Operaen i Oslo har vegger med tre-elementer i som lar seg justere slik at de kan tilpasses den musikken som spilles der. Det høres godt, hvert instrument, klangen i det, helt anderledes enn når man står i bunnen av et svømmebasseng, som Rockefeller er. Det ergrer meg at den musikken jeg liker å høre på skal få så dårlig akustiske kår og finansieres av øl, mens andre toneklanger skal få mine kjærlige skattepenger, jeg unner operaelskerne alt godt, men jeg synes ikke god akustikk skal begrenses til en musikalsk genre.

I kveld skriver Sivert Høyem på Facebook-siden sin: Herregud for en fantastisk kveld! Tusen takk til alle som kom i Operaen i kveld. For et publikum! ...og for noen fantastiske artister jeg sang med ikveld. Jeg er heldig. Takk alle sammen. S

Det var en fin kveld. Jeg savnet Ingrid Olava, jeg håper alt er godt med henne.

5 Kommentarer:

Anonymous Hege sa ...

Nå trigga du et musikkminne. Jeg fikk lyst til å finne fram den Cohen på norsk CD-en som står borte i hylla, - "Hadde Månen en Søster". Husker Bremnes fra den, men tror ikke hun sang "Dance me to the end of love" der. Fikk lyst til å høre Kirsten Bråten Berg synge "Spurv på ei snor".

Jeg har aldri hørt musikk i Operaen.

23 april, 2013 21:12  
Blogger fr.martinsen sa ...

Kirsten Bråten Bergs versjon er så fin! Og Kari Bremnes Alle vet jo det, den liker jeg veldig godt.

Jeg anbefaler virkelig konserter i Operaen. Fordi akustikken er så fantastisk, går jeg på artister jeg ellers ikke ville prioritert riktig så høyt, opplevelsen blir gjerne bra uansett.

Og som nevnt, de fleste lager flotte scenearrangementer når de først har så mye plass, og antakelig også utstyr, å boltre seg med. Og gode fagfolk til å fikse ting.

Sivert Høyem hadde et fint bakteppe som ble lyssatt i sterke farger, det likte jeg.

24 april, 2013 09:23  
Anonymous hjorthen sa ...

Det var vel Somebodys Darling som sang "Dance me to the end of love" på norsk på den plata?

24 april, 2013 19:09  
Anonymous Hegehttp://livetleker.wordpress.com sa ...

Det var det, Hjorten,- og nå har jeg den i bilen noen dager.

24 april, 2013 21:49  
Blogger fr.martinsen sa ...

Internett altså, her går jeg i Operaen i Oslo og så skifter folk bilmusikk i Fredrikstad!

25 april, 2013 11:06  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden