Hypervirkelighet

På Den Sorte Diamant i København viser de bildene til fotografen Gregory Crewdson denne høsten og vinteren. Han er fotograf, selv om han drar til stedene som er på bildene med location manager og director of photography og en svær gjeng (opp til 100 stk) med andre ansatte som lyser opp og lager tåke slik at virkeligheten ser så intenst virkelig ut, slik den noen ganger føles når jeg ser på noe med mitt mest melankolske og tilstedeværende blikk.


In a Lonely Place heter den. Her er siden til utstillingen med et intervju med Crewdson der han også snakker om følelsen av å være alene i verden.


Hver eneste lille detalje i amerikanske Gregory Crewdsons fotografi fra billedserien ’Beneath the Roses’ er fuldstændig i fokus. Og det kan godt gøre beskueren svimmel. For skarpheden og de mange detaljer får billedets iscenesatte virkelighed til at tage sig mere virkelig ud end den, der ellers omgiver os, skriver Trine Ross i Politiken.

Det får meg til å tenke på Dhita Siauw som jeg traff uka som var. Han ser virkeligheten på den motsatte måten: At alt er ute av fokus sånn som den ser ut i ytterkanten av vårt eget synsfelt. Hold en finger foran deg og fokuser på den. Alt det andre er uklart. Mens Dhita Siauw sa at alle ser jo bare deler av virkeligheten, det er alltid noe som er uklart for oss, det er bare likt ulikt hva det er.


Gregory Crewdson tenkte på å bli psykiater som faren sin men hadde vanskeligheter med å lese universitetstekster fordi han plages med dysleksi. Da han kom til sin første fotografitime fikk han en sterk følelse av å forstå hva greia var.