onsdag, september 28, 2011

Hjertet mitt blør

for Emil Engeset (21) og Aftenposten som valgte ham som eksempel på saken om at det er vanskelig for ungdom å komme seg inn på boligmarkedet i Oslo etter at de må ha ti prosent av kjøpesummen på bok.

Det er det, det er vanskelig

Men Emil(21) står i en stue og sier, Å! Å! Hvordan skal jeg få råd til denne? Da må jeg jo ha 350.000 kroner på egenhånd! Det går ikke. Og jeg som bare har inntekt på 2000 kroner i måneden (som folkevalgt for Høyre), da må jeg jo kjøpe sammen med en annen.

- Skal vi ha et samfunn med et klasseskille der noen er tvunget til å leie bolig til evig tid? spør Emil (21) (H) (2000 i inntekt)

Og jeg svarer:

Vi kan godt ha et samfunn der man ikke kan kjøpe en leilighet til 3.5 millioner midt i Oslo sentrum når man fortsatt bare er 21 år og ikke jobber.

8 Kommentarer:

Blogger fr.martinsen sa ...

Idet saken gikk fra papir til nett slo Aftenposten av 1.5 mill på leiligheten Emil (21) må kunne unne seg. De syns fortsatt Emil (21) må ha seg en toroms.

28 september, 2011 13:35  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg syns Emil (21) kan ta seg noen år i f.eks denne på Lambertseter.

28 september, 2011 13:36  
Anonymous Strekker sa ...

Det var vel, for ordens skyld, snakk om kjøp når han er ferdig utdannet jurist om fire år, og at det med den lave inntekten vil bli vanskelig å spare opp til egenandel. Ellers er jeg enig i at det er et håpløst valg av case. Vi bor to stykker med mastergrad i en toroms til snaut to millioner mellom ring 2 og 3, snittalderen på oss som bor her er 33 år, og vi har det utmerket.

Er jeg blitt gammel og surmaget, det er spørsmålet.

28 september, 2011 15:46  
Blogger fr.martinsen sa ...

Sure er vi blitt, i alle fall jeg.
Grei korreksjon. Jeg holder fast ved at den som skal kunne spare også må passe på å jobbe først. Og at casen er uegnet i denne sammenhengen.

28 september, 2011 15:48  
Anonymous Strekker sa ...

Og jeg burde egentlig bare holde kjeft, for jeg giftet meg til mesteparten av egenkapitalen denne boligen er kjøpt med. Sukk.

Casen er svært uegnet.

28 september, 2011 16:04  
Anonymous Marianne sa ...

Bruk meg som eksempel i stedet.
Jeg går på NAV, og kommer sannsynligvis til å bli ufør. Hvordan skal jeg få råd til å spare opp 150 000 i egenkapital til å kjøpe en leilighet jeg kan bo i? Det er uaktuelt for meg å flytte tilbake til ei bygd, og da må jeg ha masse penger for å kunne kjøpe noe som helst. 150 000 kroner. Det er jævlig mye penger. Mye mer enn jeg har mulighet til å skaffe meg på en enkel måte.
Med mindre jeg raner en bank. Og det kan jeg alltids gjøre. Men da skal det være nok utbytte til at jeg slipper å ha gjeld. Får være måte på. :p

28 september, 2011 18:12  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg sendte like gjerne hele tråden i en e-post til Frank Lynum som skrev artikkelen, og gjorde spesielt oppmerksom på siste kommentar.

30 september, 2011 18:34  
Blogger fr.martinsen sa ...

I forrige svarte Frank et slikt svar som ikke egentlig er et svar, det likner riktignok til forveksling på et svar:

Hei og takk for mail!

Beklager at jeg ikke har fått svart før nå…



Jeg er enig med deg i at det ikke er en menneskerett å kjøpe dyre leiligheter. Og det er ikke synd på studenter som ikke kan kjøpe en dyr leilighet. Poenget med saken var å få frem at halvparten av de unge må ha hjelp fra foreldrene, og at de som ikke får det, havner i bakleksa. Det gjelder uansett om det handler om 100000 eller 350000 kroner i sparepenger.



Vi jobber med boligmarkedet kontinuerlig, og skal ta med oss dine innspill videre!



Beste hilsener,

Frank Lynum

23 oktober, 2011 20:35  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start