Jeg da!

Det er meg som er nevnt i Aftenpostens kommentar som Inger Anne Olsens favorittblogger. Det er hyggelig, hørte dette tilfeldig i dag. Ekstra fint er det at det er bloggposten min om holdningene våre til romfolk hun har tatt utgangspunkt i:

Så forteller hun hvordan hennes lokale kiwibutikk stengte av flaskepantautomaten for å «unngå den gjengen du vet som kommer og panter mye», og hun skriver om ubehaget ved at den butikkansatte som forteller dette, tar det som en selvfølge at fr.martinsen er innforstått med at slik må det være, at det er en selvfølge at «vi» ikke vil ha noe med «dem» å gjøre.

Selv om det skjedde etter 22. juli.

Men hvorfor lenker ikke Aftenposten rett inn i bloggposten min? Det ergrer meg, og det er ikke egeninteressen som snakker. Gjør det lett for leseren å klikke seg videre inn i det du skriver om, det er poenget.

Og mens jeg søkte etter meg selv på Aftenposten så fant jeg Anne Viken også, som siterte meg i fjor høst på Den helt uberørte naturen er en tvilsom affære som egner seg for de få fra Journalistenspalta Kraft er pent. Gledelig å bli lest, gledelig å bli sitert.