fredag, august 05, 2011

Det er bra med meg, mamma

Når noen starter telefonsamtalen sånn vet man før neste ord kommer at det slett ikke er bra men at det også heldigvis er fryktelig bra.

Det var telefonen jeg fikk i dag på jobb og den kom fra Siem Reap i Kambodsja.


Den store ungen har vært på reise i månedsvis og i dag syklet hun på en morsom sykkel med noen nye venner og så røk kjedet og nå ligger hun på det bittelille sykehuset med 39 sting i tre lag nederst på låret og hun har fått sprøyter og drypp og telefon i hånden og det er hyggelige pleiere og leger og den tyske nye venninnen har hentet mat og skal overnatte med henne på sykehuset selv om hun egentlig skulle ta nattbussen videre i kveld.

Reiseforsikring og vaksinekort lå i sekken og hun har fått instruksjoner om hva hun kan spise og ikke drikke alkohol i hvor mange dager fremover for å ikke forpurre medisineringen. Det vil helst gå bra. Jeg holder fast ved det.

Jeg ringte til forsikringsselskapet for å høre om sykehuset var i orden og ble positivt overrasket over at de skulle få over medical report for å vurdere behandlingen, jeg har ikke hatt bruk for reiseforsikringer tidligere og vet lite om hva de bidrar med. Jeg satser på en beroligende telefonsamtale med dem i morgen og tenker på at det ikke er helt sikkert at man får infeksjon selv om man er langt hjemmefra.

10 Kommentarer:

Anonymous Marianne.S sa ...

Ojoj. God bedring og sånn.

05 august, 2011 20:19  
Blogger fr.martinsen sa ...

Takk, det skal bli godt å se henne igjen om et par uker.

På kameraet i sekken ligger fotografier som den tyske venninnen har tatt fordi sykepleieren sa at det hender forsikringsselskaper ønsker det. Og også det ene som hun ikke orket ta, som pleieren tok.

Forsikringsselskapet kunne føre over penger direkte til sykehuset, men de tar bare cash. Det trenger ikke være et dårlig tegn.

05 august, 2011 20:28  
OpenID livetleker sa ...

Plutselig er verden ganske stor likevel, og de er uendelig langt borte. Det går nok aldeles utmerket, vil jeg tro. Senk skuldrene.

05 august, 2011 20:58  
Blogger fr.martinsen sa ...

Verden er kjempestor.
Og lang, det er så langt til et lite sykehus i Kambodsja.

Skuldrene er holdt på plass, tvunget litt, ved hjelp av fornuften. Fornuften klarer seg foreløpig fint så lenge meldingene er oppløftende og motet og humøret godt i den andre enden av mobiltelefonen.

05 august, 2011 21:23  
Anonymous Anonym sa ...

Huff og huff.
Mormor tenker og tenker på det lille, store gullet sitt som ligger der langt, langt ute i verden med 39 sting innover i låret, sikkert smertestillende og stor banddasje, litt engstelig og spent på hvordan blir det videre.
Deilig og tenke på den gode tyske venninnen som tar seg tid til og overnatte på sykehuset, serverer og tar bilder som kan bli til nytte og fint og se etter hvert.
Det har jo gått så fint på turen med utrolige spennende litt vågale opplevelser og så kom dette.
Alt tilsier jo at det skal gå bra, men akkurat no er det litt "guffent" og tenke på.
Skal bli godt og få henne i armene om ikke så lenge.
Med ønske om det beste fra mormor

05 august, 2011 22:33  
Blogger fr.martinsen sa ...

Det er ofte noen som stiller opp når det er nødvendig, det er en god ting å tenke på.

Siden sykehuset bare tar kontanter kunne den tyske jenta også låne henne penger hvis grensen for hva hun kan ta ut på en dag/uke ble overskredet, i forhold til bankenes regler.

Hun sa at nå var det hun som kunne være til hjelp, en annen gang var det noen helt andre fremmede som ville hjelpe henne.

Det fikk meg til å tenke på en gang i San Fransisco for tusen år siden, før internett der jeg selv var på reise i flere måneder. Jobben min i Norge skulle sette den siste lønna inn på en amerikansk bank. Men den banken hadde filial i New York og det ville ta en måned å overføre pengene mine til en bank i San Fransisco. Ambassaden ville ikke hjelpe til tross for at vi kunne dokumentere at penger var på vei. Da var det en kar vi traff i en bar som lånte oss noen tusen kroner uten noen sikkerhet. Og da tenkte jeg det samme: En annen gang er det meg som kan hjelpe en helt fremmed som trenger det.

Ellers er det påfallende hvor avhengig man er av hvem man snakker med, i forsikringsselskapet denne gang. I går ble jeg positivt overrasket. I dag snakket jeg med en kar som jeg lurte på om egentlig hadde lest de knappe opplysningene som står i mappa som er opprettet hos forsikringsselskapet Gouda.

"Nei, det er meg som er moren, jeg er i Norge. Hun er i Kambodsja"

Men den medisinske rapporten hadde han fått. Jeg spurte hva de sakkyndige i forsikringsselskapet i Danmark mente om behandlingen.

Etter at jeg hadde lagt på gikk det opp for meg at han hadde snakket seg bort fra spørsmålet med vage ord om at det sikkert var bra og at rapporten var så kort, så kort som den pleier å være fra Kambodsja.

Og så skjønte jeg at antakelig har de ikke en lege på plass som har sett på den nå en lørdagsmorgen. Men hvorfor kan da ikke mennesket simpelthen si det da?

Så jeg ringte tilbake og spurte om det var slik og det var det.

Og nå får jeg den medisinske rapporten på e-post, så kan sykepleierkusinen min se på den.

Det skal en hel landsby til..

06 august, 2011 10:35  
Blogger Børge Skråmestø sa ...

Huff og huff. Men dette går bra. Skrekkhistoriene vi hører er tross alt SVÆRT sjeldne og er noe forikringsselskapene bruker for å få oss til å kjøpe forsikringer. Det er gode sykehus og kompetent og redelig helsepersonell over alt i verden.

07 august, 2011 18:26  
Blogger fr.martinsen sa ...

Javisst, jeg er vel mer skeptisk til forsikringsselskaper enn til utenlandske sykehus generelt sett. Men så er jeg ikke så avhengig av førstnevnte. Foreløpig er det Gouda som ser ut til å ha gjort feilene.

Og godt nytt, to døgn med bredspektret intravenøs antibiotika i tillegg til sømmen ser ut til å fungere. Foreløpig ikke tegn til infeksjon.

07 august, 2011 19:06  
Blogger Skorpionkvinnen sa ...

Huff da, håper alt går bra og at den store ungen din får en fortsatt fin reise etter endt sykehusbehandling!
"Det vil helst gå godt" sa faren min alltid :-)

07 august, 2011 20:27  
Blogger fr.martinsen sa ...

Tja. I denne føljetongen fra the fr.M-family-units skader denne sesongen, oppdatering.

To ekstra døgn med intravenøs antibiotika hos den kinesiske legen i Siem Reap, alt vel. I kveld fløy hun til slektninger i Singapore. Slektningene jobber med medisinsk forskning der og hun skulle være i de tryggeste hender til det er forsvarlig å ta den lange flyturen hjem. (som hun skulle uansett nå snart) Det er godt for den som har en hel landsby til rådighet.

Så til forsikringsdiskusjonene, som jeg innimellom gir meg i kast med, jeg driver ikke akkurat med overforsikring. På europareiser forsikrer jeg meg ikke, men tar med E-111-kortet mitt. På reiser i andre verdensdeler forsikrer vi.

Men forsikringer har sine begrensninger. I dette tilfellet blir sykehusregningen dekket av selskapet Gouda, vel og bra.

Men så var jeg faktisk ikke klar over at når man har kjøpt en reise av ett flyselskap og den er såkalt gjennomgående, som betyr at hvis man blir forsinket på en av etappene og ikke kommer seg på den neste så blir man booket om uten ekstra kostnader, så betyr det også at man ikke kan hoppe på underveis i turen.

Altså: Hun hadde kjøpt flyreise fra Vietnam til Singapore og så hjem.

Da kan man ikke kjøpe egen flybillett til Singapore til slektningene sine og si fra til flyselskapet at man ikke sjekker inn i Vietnam men kommer på i Singapore, da mister man hele turen.

Når forsikringsselskapets lege mener hun ikke kan busse videre fra Kambodsja til Vietnam, så dekker forsikringsselskapet flyreise til Vietnam og det ser foreløpig ut til å være det.

Det er forsåvidt logisk. Det er leger i Vietnam også. Og det går an, medisinsk sett, å ligge i sengen sin alene på et ungdomsherberge i Kambodsja og vente en uke. Men hyggelig er det ikke for en syk stakkar. Og ikke betryggende for en mor en hel verdensdel unna.

Forsikringsselskaper betaler ut det de er forpliktet til, økonomisk nok, ikke det man egentlig ønsker seg.

Dette er ikke et argument mot å forsikre seg på asiareiser, hun kunne råket adskillig verre ut medisinsk sett og hatt større behov for utbetalinger fra selskapet. Det er et argument for stadig å vurdere hva man med rimelighet kan regne med å få av et forsikringsselskap mot det det koster å forsikre seg.

I dette tilfellet kostet det fortsatt mer å forsikre seg enn det Gouda betaler ut.

Så for europareiser særlig gjelder det nok fortsatt å vurdere hva som svarer seg økonomisk. Og å ha noen penger i bakhånd til å komme seg hjem når man selv syns man trenger det uansett.

I vår familie kaller vi det for fuck-you-penger. Det har vi lært av Christian Vennerød: Det lønner seg å ha penger i bakhånd, for oss som ikke bor i Tottenham eller verre, hvis man får til, slik at man alltid kan si fuck you og klare seg selv hvis noe skulle stramme seg til slik at man vil vekk.

10 august, 2011 21:28  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start