lørdag, juli 30, 2011

Retten til anonymitet

Jeg ser frem til at samtaleformen i avisenes kommentarfelt blir diskutert fremover, det er viktig at vi ikke avgrenser debatten til de små hjørnene av internett.

Jeg hadde tenkt å skrive noe om anonymitet/psevdonymitet og hvorfor jeg mener det er viktig å kunne være psevdonym, den retten jeg jo selv tviholder på siden jeg så Kristin Halvorsen twitre: Kan ikke bare alle nettredaktører umiddelbart bestemme at på deres sider aksepteres ikke anonyme innlegg? Folk får tørre å stå ved påstandene sine sånn at vi kan diskutere dem i dagslys.

Bloggen Marias Metode sier det meste av det jeg tenkte på og mer til, les hele her. Jeg klipper ut noen sitater fra bloggposten hennes.

"Noe av det gode med nett er også at din bakgrunn, din utdannelse, klasse og hva som ellers definerer deg som verdig taler å lytte til eller ei, kan forsvinne ved bruk av anonymitet."


Jeg skjønner ikke, og irriterer meg ofte, over alle de som ikke vil ta et synspunkt alvorlig når man ikke står for det, med fullt navn. Jeg liker ikke arrogansen som ligger i det.

"Den som bruker pseudonym, vil måtte i større grad en den som er fullstendig anonyme, måtte stå for det en sier i tiden fremover. Ditt pseudonym får en karakter og andre vet hva du er laget av. For mange som bruker pseudonym er det å bevare pseudonymet troverdig like viktig som å bevare sitt eget navn og rykte troverdig."


"Personverkommisjonen konkluderer i Stortingsmelding fra 2009 der de har behandlet personvern og media med: “Etter Personvernkommisjonens oppfatning er retten til å ytre seg anonymt både en personvernrettighet og en rettighet knyttet til ytringsfrihet, og derfor særdeles viktig å bevare."


Mina Hauge Nærland, debattansvarlig i Aftenposten, viser gode intensjoner når hun skriver at «Vi i mediene bør delta i nettdebatter knyttet til våre egne saker i langt større grad. Diskusjonen blir oftest bedre hvis skribenten tar seg tid til å lytte, svare på innsigelser og takke for innspill. Kommentatorer i samtale om sin egen tekst, hever nivået på samme måte.» Mina Hauge Nærland fortsetter med «Vi må bry oss om, og blande oss inn.» og med ydmykhet « Vi i mediene bør samtidig komme oss ned av vår høye hest.»


Jeg tror på at journalisten deltar i kommentarfeltene. Som noen i NRKbeta har sagt, du må behandle kommentarfeltet ditt som et selskap der du tar deg av gjestene dine. Du kan ikke la døra til huset stå vid åpen og si fra at her er det party og så dra på hytta selv.

2 Kommentarer:

Blogger brannfjell sa ...

Jeg vet om et nettforum som jeg syns fungerer, www.televisionwithoutpity.com har forum for å diskutere tv-serier (jeg tipper det finnes flere tilsvarende gode fora for andre ting også).
Det som gjør de bra er at for å kunne ytre deg, må du ha en konto (men du kan ha pseudonym). Det er strenge regler, bruk riktig grammatikk (ikke internettforkortelser, ikke ufullstendige setninger), du kan ikke drive med personangrep, du MÅ ha lest gjennom alt på diskusjonen før du kan kommentere (selv om det kanskje er 80 (!) sider med kommentarer), for dersom du sier noe som allerede er sagt eller spør om du som er forklart eller bryter noen av de andre reglene får du en advarsel. Moderatorene følger opp reglene strengt, tar direkte kontakt med de som diskuterer og kan ta vekk innlegg og slette kontoer dersom du blir advart flere ganger uten å endre adferd. Moderatorer kan også være storbrukere av forumet som staben stoler på.

På disse forumene er diskusjonene interessante og stemninga er god og konstruktiv. Det krever ressurser, men det gjør at det faktisk er en vits å diskutere.

04 august, 2011 01:24  
Blogger fr.martinsen sa ...

Det høres strengt ut med riktig grammatikk syns jeg, men ok.

Det er interessant. Jeg ville like å se en stor norsk avis som røkta kommentarfeltet sitt, og deltok i det selv. Jeg har alltid lurt på hvordan det ville fungere.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man ikke vil bruke ressurser på det når samtalen under en artikkel kan være et så viktig bidrag i den offentlige samtalen.

Jeg ser for meg at en viss tid av journalistens arbeidstid kan gå til å røkte saken sin etter at den er publisert.

Journalister lukker seg i stor grad inne på Twitter og tildels Facebook med andre journalister og overlater snakket under artikkelen sin for seg selv.

05 august, 2011 20:24  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start