Harstad og meg,

ikke topp stemning fra første stund. Jeg sovnet på flybussen og våknet hver gang noen skulle av, det var en ny flybuss med alkoblås for sjåføren og høy lyd hver gang noen trykket på stopp-knappen eller sjåføren reiste seg opp fra sikkerhetsselen for å hjelpe med noens baggasje.

Jeg sovnet selv om jeg havnet ved siden av to dressmenn som tok første møte på flyet og fortsatte på bussen, kalkyler sa de.

Flybussjåføren var grei og kjørte meg rett til pensjonat Midnattsol og jeg tenkte yes, jeg skal rett i seng selv om pensjonatet ligger rett ved en hovedvei,

men hvor er inngangsdøra

jeg gikk rundt huset og kikket inn i en gang men ok den var der jeg hadde stoppet først men det var tomt for skilt på døra og mørkt innenfor så jeg gjennom glasset i døra og døra var låst og ingen kom da jeg ringte på de to klokkene og ingen tok telefonen da jeg ringte dem etter å ha funnet det på internett min venn og nå tenkte jeg,

helvetes Harstad

Stygt er det her også og maling skaller av på mange hus og ingen vil male dem på nytt.

Ikke rart de må ha festspill

Kanskje Harstad er tungsindig. Jeg gikk i alle fall for å lete etter et annet sted å bo, engstelig fordi jeg hadde ringt rundt til alle hotellene da jeg bestilte billett og alle var festspillfulle.

På andre hotellet hadde de ett rom og det tok jeg, 1800 kroner. Til gjengjeld er det utsikten fra vinduet mitt du ser over og kulturhuset med Laurie Anderson ligger klint inntil og gardinene stengte alt lys ute og det er tre puter i hver seng og putene er myke men faste på den riktige måten og nå har jeg sovet lur og nå skal jeg gå ned og spise middag.

Konserten begynner 18.00.
Det er tilogmed sofagruppe på rommet.

Published with Blogger-droid v1.6.8