Puss og spy

2. påskedag skal jeg dra på utflukt til Toscana med mamma.
Vi skal gå fottur med Turistforeningen. Men en av dagene skal vi se på Siena. Så jeg googler og jeg ser at det går an å besøke the house of St. Catherine og fordi det er et kvinnenavn så klikker jeg på lenka og så demrer det.

Det er hun med puss og spy!

Jeg leste om henne i Suzanne Brøggers Pepret Sus, hun sultet seg for å oppnå en ren og fullkommen forening med Frelseren.

"For den moderne anorektiker har slankekuren den samme status som Gud for den hellige, og det er snakk om en tilsvarende intens fiksering i forholdet mellom jeg'et og Gud/slankekur, som ingen utenforstående har noen jordisk sjangse til å trenge inn i. "Fedme" vekker samme redsel hos nåtidens kvinner som "djevelen" vakte hos de fromme.

Med andre ord er det å være "tynn" eller "hellig" to renhetsidealer, og må betraktes som idealtilstander i de respektive samfunn og historiske epoker."

Suzanne Brøgger beskriver både middelalderens og samtidens anorektikere som ikke klarer å bli hellige nok eller tynne nok, ute av stand til å motta omsorg, frykt for tilfredsstillelse av fysiske behov som søvn, mat, sex. Man sulter ut det menneskelige begjæret.

Caterina var den 23. eller 24. ungen i Benicasa-familien. Ettersom familiemdlemmer dør skrur hun på askesen som 15-åring og spise bare brød, rå grønnsaker og drikker vann og fem år senere slutter hun helt å spise.

"Fra 15-16-årsalderen underkaster hun seg et selvpålagt taleforbud som hun holder i tre år, til tross for at hun bor hjemme. Foreldrenes forsøk på å komme staheten hennes til livs er forgjeves, og hun er umulig å straffe, fordi hun mottar enhver straff som en ny velkommen prøvelse fra de høyere makter og alltid svarer med å straffe seg selv enda verre og bli enda mer elskverdig, utilnærmelig og uangripelig. Derfor kan man ikke få makt over henne.

Til slutt gir faren henne et eget rom der hun kan piske seg selv så mye hun lyster. Og hun vikler en jernlenke rundt livet som gnager seg inn i huden slik at det går betennelse i såret, som hun lindrer med en underkjole av hestehår. Hun overvinner all tretthet og nedsetter søvnbehovet sitt til 30 minutter annenhver dag - på en treplanke."






















"Familien forsøker med alle midler å avvenne Caterina fra hennes utskeielser, men deres motstand fører bare til ytterligere eksesser. Fra 16-årsalderen står Catarina i direkte forbindelse med Gud, og alle andre kan gå hjem å legge seg med sine krav og forventninger. Catarina adlyder kun befalinger fra den radikale annerledeshet ved navn Jesus Kristus, som hun nærmer seg ... ved å forvandle kroppen sin fra kjøtt og blod til vilje."

Og så kommer avsnittet som gjorde at jeg husket henne, Suzanne Brøgger referer til Raymond Capua.

(Sidespor: lenken over går til Catholic online, verdt et klikk uansett, ser ut som en tøyeside men er det ikke).

"Caterina drakk puss fra en døende kreftpasient som hun pleiet, for hun følte slik vemmelse ved synet av de væskende sårene at hun følte trang til å overvinne motbydeligheten ved å svelge ned betennelsen og på den måten bli ett med den. Der kan man se: Grådigheten forfølger de uselviske! Men som belønning viser Jesus seg for henne om natten og inviterer henne til å drikke sitt blod, og etter denne leskedrikken behøvde magen hennes ikke lenger mat og kunne intet fordøye."