Oh well

Det kommer automatisk nesten hver dag når arbeidsdagen nærmer seg slutten, at jeg uten å tenke meg nøyere om oppsummerer min egen innsats, min egen opplevelse av innsatsen mer bestemt.

Kort, sånn

- I dag har mye falt på plass, i dag har det vært lett å få idèer!
Eller som i dag, slik det oppleves en gang i uka, eller en gang hver annen uke, oftere? Vet ikke: Hva har jeg gjort i dag egentlig,
det har vært en trå dag.

Jeg tror ikke den praktiske forskjellen ved det jeg har gjort er så fryktelig stor. Men opplevelsen av den, det å ha grøt i hodet,
å ikke bli ivrig over noe som kanskje går, ja! det gikk bra, jippi,
nå flyter alt på en god måte!

Vi er ikke bare på jobben for å få arbeidet utført,
også for å kjenne den gode følelsen av å arbeide.

Det er det samme med bloggen

Noen dager, flere dager etter hverandre kan jeg sitte å se på den, fins det mer å si egentlig, hva er poenget, det er ord nok i verden. Jeg gir meg forskjellige medisiner. Jeg snakker med meg selv inne i hodet. Jeg sier kanskje, ta det med ro, det er ikke farlig, gå og legg deg og les litt du. Så gjør jeg det, jeg hører ofte på meg selv.

Andre ganger, sånn som nå, hvis jeg bare får en liten tråd av en idé sier jeg, ja jo, skriv nå den i alle fall, for jeg vet av erfaring at jo flere dager det går uten at jeg formulerer noen ord her, jo hardere blir selvkritikken og terskelen for å trykke på publiser.

Sånn er det på jobben også, et overraskende Ja, det kan jeg godt gjøre, i telefonen på morgenen kan være det som trigger meg til å ikke utsette neste telefonsamtale og så er jeg i en god vind.

Jeg har en følelse av at jeg har sagt alt dette før,
skrevet disse ordene før også,
oh well. Jeg ville si dem til noen i dag i alle fall.