Oslo Maraton og historier
Aftenpostens fotograf har laget en billedserie på 22 fotografier fra Oslo Maraton. Det skal være en opplevelsesserie forstår jeg
siden det er en del bilder av legger.
En av de fine tingene ved å se på lange løp er å se på så mange gamle menn, seige og senete magre menn med grått hår og 34 eller kanskje 55 maratoner i kroppen. De peker trøstefullt fremover for meg, det var 30 menn mellom 60 og 64 år som løp full maraton,
det går an å fortsette å holde på med det vi liker å holde på med.
Lister over alder og kjønn
Det er historier om så mye svette at det er saltstrimer i fjeset,
om brystvorteblod og blod som har blitt fraktet inn i fotsålen så lenge at blodårene er pumpet opp flere timer etterpå,
klikk på bildet og studer årene.
Det er all slags historier.
siden det er en del bilder av legger.
Alle leggene har hår på
Det fins mange historier det går an å bildefortelle fra et sånt løp, Jon-Are Berg-Jacobsen har vist frem 22 menn i omtrent samme alder som seg selv.En av de fine tingene ved å se på lange løp er å se på så mange gamle menn, seige og senete magre menn med grått hår og 34 eller kanskje 55 maratoner i kroppen. De peker trøstefullt fremover for meg, det var 30 menn mellom 60 og 64 år som løp full maraton,
det går an å fortsette å holde på med det vi liker å holde på med.
Lister over alder og kjønn
45 % av de som løp var kvinner
F.eks hun under her som holdt skjemaet sitt akkurat slik hun hadde tenkt det ut, hun løp maraton for første gang i 4 timer og 37 minutter, med helt nye opplevelser av hva kroppen kan ha å by på av overraskelser og hva vilje kan gjøre. Hun holdt skjemaet nesten inn og så løp hun fra fartsholderen sin og tok en spurt de siste hundre meterne. Og så var hun tom for mental kraft og gråt. Nå ligger hun på en madrass på gulvet ved siden av bordet og sover.
Det er historier om så mye svette at det er saltstrimer i fjeset,
om brystvorteblod og blod som har blitt fraktet inn i fotsålen så lenge at blodårene er pumpet opp flere timer etterpå,
klikk på bildet og studer årene.
Det er all slags historier.
innlegg av fr.martinsen på
20:17
6 Kommentarer:
Jeg er imponert. Over alle som gjør det. Særlig sånne folk som virker som helt vanlige folk og allikevel utsetter seg for det. Skulle på en måte ønske det var meg, og på en måte ikke.
Jeg også. Jeg er imponert over hun som ligger og sover nå f.eks som har trent og vært målrettet. Jeg er makelig, jeg liker å hygge meg, jeg liker ikke å ha smerte.
Men det er ikke bare sorgen, jeg er målrettet på andre områder.
Det kan jeg kjenne meg igjen i. Er flink og pliktoppfyllende på så mye, så det er liksom på treningssiden jeg tar ut latskapen min. Litt uheldig det der..
Men for en seier etter all iherdig trening med et bestemt mål og fullføre maraton helst til en bestemt tid.
Heia for mitt lille gull
Mormor er mektig stilt
Jeg leste litt fort først og ble så glad da du skrev at alle leggene var hårete: jeg trodde at det skulle være bilder av damer som løp maraton med ubarberte leggger. Men så så jeg på bildene at det bare var menn, skuff.
Men merker at jeg som trener mer nå enn før kan bli litt trigget i konkurranseinstinktet til å gjøre noe sånt som dette. Halvmaraton i såfall. Kanskje til neste år?
Nei, det var nok bare mannebein. Men hva er nå det slags tankegang bak fotojournalistikken, er ikke det første time på skolen, ha med et bredt utvalg?
Halvmaraton ja. Lykke til. Jeg ønsker alle som prøver lykke til, det er en seier å sette i gang med noe slikt. Og å fullføre er superseier.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden