Leddmuskelen, laarmuskelen foran..

..de smaa rundt knaerne, hofteleddsboyeren, herregud saa ofte de merkelige norske bokstavene forekommer i spraaket vaart. I alle fall, alle disse musklene trenes, jeg gaar og gaar og naar jeg har sjansen saa strekker jeg musklene, paa flyet var det meg og en gammel mann som kjente verdien av aa strekke musklene selv om noen skulle komme til aa se paa. Han strakk bare brystmuskelen, jeg de fleste store.

All denne mosjonen oppveies kanskje av at hver morgen startes med noe kokt i smult fra den polske bakeren, for min del mest kokoskremsmultring og varm kaffe med melk.

I hodet sier det spoing

Det kommer av at vi ser skolebussen som er gul og branntrapper utenpaa husene og alle som sang musikalsanger av full hals som det heter, hjertelig, paa Maries Crisis som jeg oppdaget hos New York Times One in 8 Million, the singing actress. Jeg sitter paa nettkafe og maa forte meg, vi skal kjope teaterbilletter og gaa paa en gammel toglinje etterpaa, her kommer ingen fine avsnitt og gode lenker, bare en haug med private ord.

Det er en annen kultur her naar man skal sovne paa Tbanen, i Oslo lener man hodet mot vinduet, her lar de hodet synke ned mot magen og sover paa den maaten.

Jeg har kjopt mange billetter til ting paa forhand paa nettet, f.eks paa BAM. Jeg blir pengeblind, i farta tenkte jeg ikke over at en av billettene var merkelig dyr. Det viste seg aa vaere en 8 timers maratonforestilling, Lip Sync, jeg vil legge inn de fine bildene men jeg kan ikke her. Naavel. Jeg fikk lyst til aa bli dramatiker. Men egentlig ville jeg ikke skrive ordene, bare finne paa de tekniske loesningene paa spraaket, hvordan de brukte bilder, lydbiter i forestillingen. Egentlig ville jeg finne opp noyaktig det den som hadde regien hadde funnet opp.