Do you get it sweetie?

Det var den gamle vaskedamen uten fortenner som smilte og holdt oppe døra for meg i sted da jeg tok morgendusj på badet her på ungdomsherberget, folk er så sinnsykt høflige, hvis vi spør om noe på T-banen f.eks så svarer sidemannen med svart hiphopgastørkle på hodet hvis vi ikke fikk noe godt svar fra den første vi spurte.

Jeg venter på at den store ungen skal våkne. I dag står dette på planen: se på krøllejøder litt lengre ned i Brooklyn, se på ekte døde mennesker i en spooky utstilling av spookye tyske Günther nede på tuppen av Manhattan. Menneskene er sprøytet med noe plastaktig slik at de holder muskelfibrene i stand, og det er de vi skal se på, hvilke muskler som er bak andre muskler. Jeg så den utstillingen i London for mange år siden, da var ungen unge og nektet å bli med inn på noe så makabert, så da satt hun forlatt med en brus på en kafe i Shoreditch tror jeg det het, koselig uterestaurant, nå er det hun som gjerne vil se på muskelfibre, jeg skal bli med.

Så skal vi opp til høyre for Central Park, siden vi skal antakelig ikke høre Salman Rushdie snakke om hvorfor han støtter Polanski men om andre ting, skjønt jeg håper noen spør ham. Det er på Metropolitan og da skal vi ta heisen opp på taket og se ut over parken, der Diana Keaton kysset Woody Allen i Annie Hall, Woody Allen støtter også Polanski nå, utsikten over parken er så fin.

Nå er jeg sulten, jeg trenger morgenkokossmultet mitt. Jeg vil gå å se om det andre mennesket er våknet, hvis ikke får jeg gå ut på smultekspedisjon alene.

Og mens vi er i leia går vi til Guggen, men bare for å se bygget har jeg lovet, det er ikke nødvendig å se lenge på kunst hvis man syns den er kjedelig, det vil ikke jeg heller.